Årsrapport 2024

Årsrapport 2024

14. mars 2025

1. Sikre, robuste og pålitelige ekom- og posttjenester

1.1 Arbeide for å etablere nye mekanismer for effektiv deling av indikatorer, trussel- og sårbarhetsinformasjon mellom Nkom EkomCERT, NSM NCSC og KraftCERT

1.2 Teste ut nasjonal gjesting som et beredskapstiltak

1.3 Delta i forprosjektet for nytt nødnett, og i dette arbeidet vurdere ev. behov for regulatoriske grep tillegg til de kommersielle avtalene som skal inngås, samt gi alle tre mobilnettilbyderne like muligheter til involvering, innspill og deltakelse 25

1.4 Etablere en arbeidsgruppe med ekomtilbyderne som skal utarbeide et forslag til overordnet rammeverk for beredskap og krisehåndtering i ekomsektoren, herunder vurdere grenseflater mot andre sektorer. Forslaget forankres i Strategisk Sikkerhetsforum 25

1.5 Gjennomføre dialog og tilsyn med datasenteraktørene for å følge opp krav til forsvarlig sikkerhet i datasenterinfrastruktur etter ny ekomlov (når denne trer kraft) og sikkerhetslov 26

1.6 Følge utviklingen knyttet til forslag om Cyber Resilience Act (CRA) i EU og legge til rette for at Nkom tar et myndighetsansvar for den kommende reguleringen 26

1.7 Videreføre og styrke samarbeidet mellom kraft- og ekomsektoren, blant annet om gjensidig prioritering og raskere gjenoppretting ved utfallshendelser 26

1.8 Bistå i vurderingene av ev. norsk tilslutning til Andre tilleggsprotokoll til Budapest-protokollen og e-evidence-pakken, inkl. utrede konsekvenser for kommunikasjonsvern og norske tilbydere 26

1.9 Gi tydelig og aktiv informasjon til tilbydere av posttjenester om relevant regelverk

1.10 Gjennomføre tilsyn med posttilbyderes postnett for å sikre et pålitelig og forsvarlig tilbud av posttjenester

2.1 I arbeidet med tilskuddsordningen til bredbånd skal Nkom være pådriver overfor fylkeskommunene og der det er formålstjenlig, og med utgangspunkt Nkoms kompetanse og tilgjengelig datagrunnlag, foreslå hensiktsmessige utbyggingsprosjekter for fylkeskommunene

2.2 Vurdere ulike alternativer for innretning av bredbåndstøtte for 2025 og fremover mot 2030, herunder om ordningen med bruk av GBER bør videreføres eller om det er behov for å notifisere en (eller flere) ordninger 39

2.3 Bidra strategisk i Samarbeidsforum for digital inkludering samt annet arbeid som understøtter det nasjonale arbeidet for digital inkludering 39

2.4 I samråd med næringslivsaktørene identifisere, foreslå og legge til rette for tiltak i ekomog postsektoren som bidrar til å nå bærekraftmål 39

2.5 Følge utviklingen knyttet til ny Internettrelatert regulering og legge til rette for at Nkom tar et myndighetsansvar for den kommende reguleringen

40

2.6 Innhente informasjon fra markedet for pakkeleveringstjenester over landegrensene og gi informasjon til Europakommisjonen 40

3. Frekvensressurser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser 42

3.1 Legge frem planer for tildeling av frekvensressurser til mobilkommunikasjon for de kommende årene 47

3.2 Tildele frekvensbåndet 26 GHz og 1500 GHz, og i arbeidet med dette avklare gjennomføring av Peer Review iht. ordningen innenfor EØS

3.3 Legge frem anbefalinger for bruk av 2,3 GHz-båndet

4. Andre forutsetninger og krav

Rapportering på fellesføringer tildelingsbrevet

4.1 Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

4.2 Redusere konsulentbruken

5. Rapportering på oppdrag i supplerende tildelingsbrev

5.1 Bistå med etterarbeid tilknyttet ny ekomlov (ST 2)

5.2 Bistå i arbeidet med Gigabit Infrastructure Act i Norge (ST 3)

6. Utvalgte volumtall

7. Internasjonalt samarbeid om bærekraftsmål

Ressursbruk og måloppnåelse

Styring og kontroll i virksomheten

I

Leders beretning

– 2024 har vært et år hvor vi har fått bekreftet viktigheten av et godt og solid tilsynsarbeid, slik at vi kan ha tillit til at våre digitale tjenester fungerer når vi trenger dem. (…) . 2025 blir et år hvor vi skal følge opp retningen som er satt, og som ny direktør gleder jeg meg til å ta fatt på både utfordringene og mulighetene som ligger foran oss.

2024 skriver seg inn i historien som et retningsgivende år for elektronisk kommunikasjon og post. Med ny ekomlov, nasjonal digitaliseringsstrategi, en samlet totalberedskapsmelding og postutvalgets rapport om fremtidens posttjenester, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) ansvarsområder blitt satt på agendaen.

Den dramatiske, sikkerhetspolitiske situasjonen har vært en viktig rød tråd i året som har gått, og vårt sikkerhetsarbeid har bidratt til større årvåkenhet i sektoren. Med et mer alvorlig trusselbilde og behovet for å sikre vår felles digitale grunnmur, har ny regional sårbarhetsanalyse for Trøndelag og EkomROS 2024 tydelig bidratt til å belyse samfunnsbehovene og avhengighetene til ekom-infrastruktur. Vurderingene våre har også bidratt til at regjeringen har prioritert nye sikringstiltak.

EkomROS peker på at ekstremvær er en av flere trusler mot vår digitale infrastruktur. Det understrekes av store mengder snø på nyåret i Sør-Norge, før uværet slo inn over Nord-Norge mot slutten av januar. Både mobildekningen og internett ble borte enkelte steder, og med økt rasfare ble også rettetiden påvirket. Som et av verdens mest digitale land, vil hardt vær også fremover være en ytre faktor som kan påvirke elektronisk kommunikasjon. Vi må derfor som fellesskap forberede oss, og derfor har Nkom hatt fokus på egenberedskap og «ekom-prepping» i 2024.

Å ta på alvor klimaet vårt er også en viktig del av samfunnsoppdraget til Nkom. I 2024 har vi satt i gang arbeidet med en ny, nasjonal bærekraftsanalyse av fotavtrykket fra digital infrastruktur. Vi er andre myndighet i verden som gjør dette, og rapporten legges frem våren 2025. Målet er å peke på områder vi som sektor kan jobbe videre med for å blant annet ta ned klimagassutslipp og redusere fotavtrykket.

På vei inn i 2024 kom nyheten om at demokratier svekkes over store deler av verden. Digitale tjenester og infrastruktur er en viktig del av det moderne demokratiets grunnmur. I løpet av året har Nkom blitt pekt på som mulig nasjonal koordinerende markedsovervåkingsmyndighet for kunstig intelligens, i tillegg til at vi har jobbet for å bli koordinerende myndighet for Digital Services Act (DSA), som skal overvåke internettbaserte plattformtjenester. Begge områdene er viktige for å sikre tilliten til digitale tjenester – og i ytterste konsekvens til demokratiet vårt.

Å sikre digital infrastruktur er en del av samfunnsoppdraget vårt, som også handler om å skape mer robuste systemer mot jamming og GNSSforstyrrelser. Vi er derfor glade for samarbeidet med bransje og andre myndigheter om den årlige jammetesten på Andøya, som i 2024 hadde rekordmange påmeldte.

2024 har også vært et år hvor vi har fått bekreftet viktigheten av et godt og solid tilsynsarbeid, slik at vi kan ha tillit til at våre digitale tjenester fungerer når vi trenger dem. Hendelsene nødnummertjenestene hos Telenor har særlig vært alvorlige. Våren 2025 sluttføres endelig tilsynsrapporten, men vi har allerede uttalt at det bør gjøres strukturelle endringer som sikrer flere tilbydere av den viktige tjenesten.

Digital svindel er et nytt samfunnsproblem Nkom jobber med. 9 av 10 i Norge har mottatt svindelforsøk det siste året og nesten én milliard kroner går årlig tapt digital svindel. Sammen med partnere og bransje har vi stoppet millioner av svindelforsøk det siste året, og gjennom gode grep har vi forsterket vårt digitale skjold mot kriminelle. Dette nasjonale arbeidet har gitt Nkom en internasjonal rolle, og vi leder nå et globalt samarbeid i kampen mot digital svindel.

Takk til alle kollegaer og partnere for godt samarbeid i 2024. 2025 blir et år hvor vi skal følge opp retningen som er satt, og som ny direktør gleder jeg meg til å ta fatt på både utfordringene og mulighetene som ligger foran oss.

Lillesand, 14. mars 2025

John-Eivind Velure

Direktør

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

II

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Nkom har hovedkontor i Lillesand, og er organisert i fire fagavdelinger og to enheter. Om lag 158 ansatte jobber i sørlandsbyen, og de resterende ni ansatte har sin arbeidsplass ved Nkoms regionskontorer i Trondheim, Bergen og Oslo. Nkom har også et kontor i Lødingen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er en utøvende tilsyns- og forvaltningsmyndighet for tjenester innen post og elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkom er underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Samferdselsdepartementet (SD) har fagansvaret for saker på postområdet.

Nkom har som overordnet mål å legge til rette for et likeverdig og sikkert tilbud av tjenester innen postlevering og elektronisk kommunikasjon over hele landet. Tilbudet skal være robust, fremtidsrettet, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, av høy kvalitet og til rimelige priser.

Sikkerhet og beredskap

Nkom har et særlig ansvar knyttet til sikkerhet og beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Nkom har 24/7-vaktordninger for overvåkning og rapportering på sikkerhetshendelser på fysisk og logisk nivå, og følger opp taushetsplikten og kommunikasjonsvernet i elektronisk kommunikasjon.

Markedsregulering

Nkom skal legge til rette for at alle aktører skal kunne konkurrere på like vilkår, som igjen gir priskonkurranse og valgmuligheter for kunder. Markeder skal selv få virke og utvikle bærekraftig konkurranse der det er mulig. Nkom vurderer om det er behov for regulering av tilbydere. Dette gjelder både innen post- og ekomtjenester.

Ressursforvalter

Frekvenser utgjør en verdifull og begrenset naturressurs som enhver innbygger og virksomhet har behov for. Frekvenser benyttes til all trådløs kommunikasjon som trådløse nett, mobiltelefoni, radio og fjernsyn, og Nkom forvalter frekvenser i Norge etter internasjonale regler. Tilgang til frekvenser er viktig for at alle kan få tilgang til gode, rimelige og fremtidsrettede tjenester i hele landet. For Nkom er det spesielt viktig å tilrettelegge for, og tildele nye frekvensbånd for nye tjenester. Nummerressursene i Norge, som for eksempel

telefonnummer, forvaltes av Nkom, og tildeles etter søknad til tilbydere.

Tilsyn og kontroll Nkom fører tilsyn gjennom systematisk markedskontroll med omsetning av radio-, teleterminal-, og nettutstyr, for å sjekke at produktene samsvarer med regelverket. En egen autorisasjonsordning for ekominstallasjoner skal sikre trygge nett for hele samfunnet. Nkom fører også tilsyn med ekom-bransjens priser og tilbud til forbrukere, og med ekomlovens krav om forsvarlig sikkerhet i nett og tjenester. Fra 2019 har Nkom også hatt det sektorvise tilsynsansvaret etter sikkerhetsloven, og har i ny ekomlov fått ansvar for å føre tilsyn med Datasenter. Nkom måler stråling fra elektronisk utstyr, og følger opp ulovlig bruk av frekvenser, som for eksempel jammere som forstyrrer og blokkerer samfunnskritiske tjenester. Vi har også tilsynsansvaret for at norsk domeneforvaltning og toppdomenet «.no» forblir en sikker og trygg ressurs. Nkom har også ansvar for å føre tilsyn med tilbydere av eID og tillitstjenester som er en elektronisk tjeneste som normalt tilbys mot betaling, for eksempel hvor det kreves elektroniske signaturer, nettstedautentisering og lignende.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nkom har et aktivt og godt samarbeid med bransjer og myndigheter, og tilbyr samarbeidsplattformer i

form av konferanser og møteplasser. Internasjonalt er Nkom aktive i en rekke fora innen EU for å sikre koordinering av internasjonale regelverk for post og ekom på tvers av landegrenser. Nkom representerer også Norge i en rekke EØS-komiteer.

Kommunikasjon

Nkom skal sørge for at innbyggere, næringsliv, offentlige virksomheter og tilbydere av ekomtjenester og ekomnett har god og lett tilgjengelig informasjon om regelverk og tjenester. Det arbeides strategisk med kommunikasjon og med et ønske om å være åpne og tilgjengelig i dialogen med forbrukere, bransjer, myndigheter og media. Nkom tilgjengeliggjør nyttig statistikk og dekningsundersøkelser for ekombransjen, deltar aktivt på ulike arenaer og informerer om potensialet som ligger i bruk av ny teknologi.

Hovedkontor i Lillesand

Nkom har hovedkontor i Lillesand, og er organisert i fire fagavdelinger og to enheter. Om lag 162 ansatte jobber i sørlandsbyen, og de resterende ansatte har sin arbeidsplass ved Nkoms regionskontorer i Trondheim, Bergen og Oslo. Nkom har også et kontor i Lødingen.

John-Eivind Velure er direktør i Nkom.

I 2024 hadde Nkom gjennomsnitt 171 ansatte fordelt på 157 årsverk.

NØKKELTALL FOR 2024

Nøkkeltall fra årsregnskapet

utførte årsverk

Samlet tildeling kapittel 0543, post 01-99

Utnyttelsesgrad kapittel 0543, post 01-29

Utnyttelsesgrad kapittel 0543, post 45

Driftsutgifter

Lønnsandel av driftsutgifter

Lønnsutgifter per årsverk

Organisasjonskart

Direktør

Kommunikasjon og samfunnskontakt Strategisk analyse og bærekraft

Sikkerhet

Virksomhetsstyring og -utvikling Spektrum Marked og tjenester

Ledergruppen

Direktør Nkom

Direktør John-Eivind Velure

John-Eivind Velure var fungerende direktør fra 21.03.24 og tiltrådte stillingen som direktør Nkom 01.11.24. Pål Espen Wien var direktør før dette. Direktørens rolle er å sikre at det ansvaret Nkom til enhver tid er delegert, blir ivaretatt på en profesjonell måte overfor alle aktører. Direktøren skal sikre effektiv drift av organisasjonen med de krav og plikter som følger av relevant regelverk, instruks for Nkom, og det årlige tildelingsbrevet fra digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD).

Sikkerhet

Avdelingsdirektør Svein Sundfør Scheie

Svein Sundfør Scheie var fungerende avdelingsdirektør fra 06.04.24 til 07.07.24 og tilrådte som avdelingsdirektør fra 08.07.24. Elise Knutssøn Lindeberg var avdelingsdirektør før dette. Avdelingen utarbeider krav til sikkerhet og robusthet i ekomnett- og tjenester, og forvalter statlige tilskuddsmidler for sikkerhets- og beredskapstiltak. Sikkerhetsavdelingen har ansvar for å hente inn, sammenstille og analysere informasjon om avvik og sikkerhetshendelser, og fører tilsyn med og veileder i person- og kommunikasjonsvern.

Marked og tjenester

Avdelingsdirektør Kamilla Sharma

Avdelingen har ansvar for tilsyn med elektronisk kommunikasjonstjenester og posttjenester. Gjennom analyser og vedtak legger avdelingen til rette for bærekraftig konkurranse. Avdelingen har også ansvar forvaltning av nasjonale nummerressurser og etterlevelse av leveringspliktige tjenester.

Spektrum

Fungerende avdelingsdirektør Morten Frestad

Morten Frestad var fungerende avdelingsdirektør fra 21.03.24 etter at daværende avdelingsdirektør John-Eivind Velure ble fungerende direktør, og senere direktør. Spektrumsavdelingen bidrar til å sikre effektiv bruk av frekvensressurser, gjennom planlegging, tildeling og oppfølging av frekvenstillatelser. Avdelingen har også ansvar for å følge opp internasjonale forpliktelser innen radiofrekvensområdet, primært i CEPT (The European Conference of Postal and Telecommunications Administrations), ITU (International Telecommunication Union) og EU. Avdelingen utvikler og følger opp nasjonalt regelverk og fører tilsyn med frekvensbruk, stråling og kvalitet i utstyr.

Virksomhetsstyring og -utvikling

Fungerende avdelingsdirektør Kjetil Dale Stormyr Kjetil Dale Stormyr var fungerende avdelingsdirektør fra 02.04.24 etter Marianne Øhrn. Avdelingen legger til rette for at Nkom utfører hovedoppgavene sine ved å levere effektive og moderne tjenester innenfor IT, arkiv, økonomi og HR. Avdelingen har ansvar for å ivareta lover og regler som gjelder for statlige virksomheter, og rapportering overfor departement.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Kommunikasjonsdirektør Rita Lund Thune

Enhet for kommunikasjon og samfunnskontakt skal iverksette og forvalte ulike kommunikasjonstiltak innenfor relevante fagområder innen elektronisk kommunikasjon og post. Enheten skal sammen med organisasjonen sørge for at innbyggere, næringsliv, offentlige virksomheter og tilbydere av ekomtjenester har god og lett tilgjengelig informasjon om markedet og regelverket.

Enheter tilknyttet direktørens stab

Strategisk analyse og bærekraft

Leder Stine Meltevik

Enhet for strategisk analyse og bærekraft skal på tvers av fagområder dokumentere og utvikle kunnskap av relevans for Nkoms myndighetsområde. Enheten har også ansvar for å bidra til at fotavtrykket fra den digitale infrastrukturen på klima og natur reduseres, og at ekomsektorens bidrag til å nå bærekraftsmål i andre sektorer øker.

Nkom vedtok i 2021 visjon, verdier og strategi med satsingsområder som gir føringer for vårt arbeid.

Visjon

Pådriver for sikker, effektiv og bærekraftig kommunikasjon for mennesker og samfunn

Verdier Åpen

Alle våre eksterne rammesettere og målgrupper skal oppleve at vi har åpenhet som mål og rettesnor for all vår virksomhet

På

Vi er nysgjerrige og oppdaterte på teknologiog samfunnsutviklingen

Vi tenker helhet, tar initiativ og tilrettelegger for innovasjon

Vi er utålmodige etter å finne de beste løsningene som forventes av oss

Vi skal oppleves som attraktive, både som arbeidsgiver, kompetansemiljø og tjenesteleverandør

Strategiske satsingsområder

Bærekraft

Vi fremmer næringsutvikling og innovasjon i hele landet

Vi arbeider for digital inkludering

Vi sikrer pålitelig og solid infrastruktur

Vi bidrar til å redusere miljø- og klimaavtrykket

Kommunikasjon og samfunnsansvar

Vi er tydelige i våre budskap

Vi synliggjør sektorens og samfunnets behov

Vi setter dagsorden og gir verdifulle bidrag der elektronisk kommunikasjon og post diskuteres

Marked og utvikling

Vi påvirker samfunnsutviklingen og tilrettelegger for teknologiutviklingen

Vi står sentralt i internasjonalt arbeid som har betydning for norske interesser

Vi utøver vår myndighet effektivt og til rett tid

III

Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester blir stadig viktigere for samfunnet, i takt med økende digitalisering. Nkom skal arbeide for å sikre et robust, likeverdig, rimelig og fremtidsrettet tilbud av posttjenester og elektronisk kommunikasjon i hele landet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt fulgt opp av Nkom blant annet ved å ha tett dialog med tilbyderne. (…) I tillegg har Nkom produsert ugraderte situasjonsrapporter som beskriver aktuelle trusler og risikoer, og gitt anbefalinger om tiltak for å håndtere disse risikoene.

Sikre, robuste og pålitelige ekom- og posttjenester

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal ha oversikt over sikkerhetstilstanden i ekomnettene, og videreføre, foreslå og gjennomføre nødvendige tiltak for å ivareta kravet om sikre og robuste nett og tjenester. Dette inkluderer blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser og gjennomføring av tiltak i sårbare regioner, samt implementering av forsterket ekom i nye kommuner.

Videre arbeides det med å styrke samarbeidet, med andre sikkerhetsmiljøer og tilbydere innen cybersikkerhet, for å oppnå bredere koordinering og håndtering av digitale trusler, hendelser og trender relevant for sektoren. Arbeidet skal bidra til at alle som er avhengige av elektronisk kommunikasjon har tilbud om sikre og robuste tjenester med tilstrekkelig tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet. Nkom arbeider for å styrke kunnskapen om og tilliten til elektroniske kommunikasjonstjenester og datasentertjenester i samfunnet, blant annet gjennom å arbeide målrettet for god og lett tilgjengelig informasjon innenfor sitt ansvarsområde og gjennom å lede arbeidsgrupper mot digital svindel og ekspertgruppe for nødnummertjenestene.

Nkom skal også legge til rette for pålitelige posttjenester og tilstrekkelig sikkerhet postnettet. Videre skal Nkom sikre at brukere av posttjenester har tilgang på god og lett tilgjengelig informasjon om gjeldende regelverk for postområdet, og gi tydelig informasjon om hvilke tilbydere som regnes som tilbydere av posttjenester og ajourholde en oversikt over dette.

Viktige sikkerhetsaktiviteter i 2024

Økt sikkerhets- og beredskapsaktivitet som følge av krigen i Ukraina Krigen i Ukraina og den spente sikkerhetssituasjonen i Europa har også i 2024 preget trussel- og risikobildet og Nkoms prioriteringer av sikkerhetsaktiviteter. Nkom har i valg av tilsynsområder og virksomheter i 2024 rettet ekstra oppmerksomhet på elektronisk kommunikasjon som understøtter olje- og gassektoren, sjøfiber, Svalbard og personellsikkerhet.

På oppdrag fra strategisk sikkerhetsråd har Nkom i 2024 ledet arbeidet med å opprette en «kriserigg» som organiserer håndteringen av større kriser i sektoren. Dette er gjort i samarbeid med tilbyderne og departementet. Kriseriggen er blitt tatt godt imot og brukt som eksempel i totalberedskapsmeldingen. Nkom har i også jobbet med sikkerheten knyttet til sjøfiber, og hatt dialog med andre relevante myndigheter og aktører i bransjen. Det ble i 2024 besluttet at Nkom skal bidra til etablering av en sjøkabelforening for norske sjøkabeleiere. Formålet med foreningen er å skape en arena for å diskutere beredskap, sikkerhet og aktuelle saker som kan påvirke infrastrukturen.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt fulgt opp av Nkom blant annet ved å ha tett dialog med tilbyderne. Tilbydere som er underlagt sikkerhetsloven har fått orienteringer fra EOS-tjenestene både via møter i ekomsikkerhetsforum og i strategisk sikkerhetsforum for ekomtilbydere. I tillegg har Nkom produsert ugraderte situasjonsrapporter som beskriver aktuelle trusler og risikoer, og gitt anbefalinger om tiltak for å håndtere disse risikoene. Deling av både gradert og ugradert informasjon med tilbyderne øker deres mulighet til fortløpende å håndtere risikoer og trusler tråd med endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen.

I februar ferdigstilte Nkom den graderte rapporten «Bruk av fortifikatoriske anlegg for å sikre kritisk digital infrastruktur». I samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har Nkom undersøkt

hvordan Telenors fjellanlegg kan utnyttes bedre for å møte sentrale aktørers behov for forsvarlig sikkerhet. I tillegg har Nkom jobbet med en sikkerhetsplan for ekomsektoren for perioden 2026-30. Planen omfatter flere satsingsområder og tilhørende tiltak, sammen med kostnadsestimater. Nkom mener tiltakene er nødvendige å gjennomføre for at Norge skal kunne nå målene regjeringens digitaliseringsstrategi, svare opp totalberedskapsmeldingen og være rustet for den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

Ekstremværene «Ingunn» og «Jakob»

Ekstremværet Ingunn traff Norge på nyåret, og rammet fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i perioden 31. januar til 1. februar. Nkom hevet beredskapen etter at Meteorologisk institutt sendte ut oransje farevarsel 28. januar, og opprettholdt økt beredskap til været hadde løyet og de største konsekvensene for ekomnettene var under kontroll 5. februar. Senere på året, 31. oktober ble Vestlandet rammet av ekstremværet Jakob. Begge værhendelsene førte til ødeleggelser og skader på infrastruktur og eiendom. Ved begge hendelsene satte Nkom krisestab og samarbeidet tett med ekomtilbyderne ved å benytte den nyopprettede kriseriggen for ekomsektoren, og andre offentlige beredskapsaktører, inkludert direktorater, statsforvaltere og andre offentlige aktører. Nkom deltok også i flere aktuelle samvirkefora som ekomberedskapsråd, fylkesberedskapsråd og DSBs samvirkekonferanser.

Programmet for forsterket ekom I 2024 har Nkom videreført arbeidet med programmet for forsterket ekom gjennom avtaler om tiltak for syv kommuner i Trøndelag, to kommuner i Buskerud og en kommune i Innlandet. Programmet for forsterket ekom bidrar til å styrke den fysiske robustheten i den digitale grunnmuren, spesielt distrikts-Norge. Det er til sammen gjennomført, eller under gjennomføring, forsterket ekom 102 kommuner siden oppstarten av programmet i 2014. Programmet videreføres i 2025.

Forsterket ekom øker motstandsevnen i mobilnettene og bidrar til å redusere bortfall av mobilkommunikasjon, ved for eksempel ekstremvær. Her får kommunal kriseledelse og innbyggere ett sted i kommunen der de kan bruke mobiltelefonen for å gi og motta beskjeder ved bortfall av strøm over lengre tid. Tiltakene gir også synergier i form av en bedret robusthet for tilknyttede områder. Tiltakene innebærer at basestasjoner som gir dekning i strategiske områder i kommunene, ofte i kommunesentra, får reservestrøm i minimum 72 timer. I tillegg etableres det doble fremføringslinjer frem til disse basestasjonene.

Nkom har gjennom programmet for forsterket ekom høsten 2024 bidratt i et felles forprosjekt med bransjen for å evaluere mulighetene for å bruke reservestrømkapasitet i mobilnettene som en del av en desentralisert energilagringsløsning.

Kommuner med forsterket ekom I 2024 ble det inngått nye avtaler med Telenor, Telia, ICE og Telenor Towers om etablering av forsterket ekom i ti nye kommuner. Følgende syv kommuner i Trøndelag får forsterket ekom; Flatanger, Holtålen, Indre Fosen, Rennebu, Tydal, Ørland og Åfjord. I tillegg er etablering igangsatt i kommunene Gol og Ål i Buskerud, og Vang kommune i Innlandet. Avtalene har til sammen en kostnadsramme på 92,6 mill. kroner.

Regionale analyser og forsterkningstiltak Nkom gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser i utsatte regioner, jf. Meld. St. 28 (2020-2021) og digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge». Vi gjennomfører også tiltak for å øke robustheten i regionene, iht. bevilgninger fra Stortinget. Hittil er risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført for Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Analysene er et viktig underlag i arbeidet med å styrke den digitale grunnmuren.

I februar 2024 presenterte Nkom rapporten fra den regionale analysen av Trøndelag. Rapporten peker på flere sårbarheter, spesielt konsentrasjonsrisiko, hvor det er viktig å gjennomføre tiltak for å redusere sårbarhetene. I 2024 har Nkom videreført det regionale analyseprogrammet og gjennomført en risiko- og

sårbarhetsanalyse for Innlandet og Buskerud. Det er gjennomført en bred informasjonsinnhenting, inkludert kartlegging av infrastruktur, aktørmøter, befaring av aktuelle lokasjoner, identifisering av sårbarheter og tiltak for å redusere sårbarhetene.

Basert på de regionale risiko- og sårbarhetsanalysene, inngås avtaler med ulike tilbydere for å gjennomføre tiltak som skal redusere sårbarheter og styrke den digitale robustheten regionen. I november 2024 foreslo Regjeringen 50 mill. kroner til sårbarhetsreduserende tiltak. Stortinget vedtok bevilgningen i desember. For Trøndelag ble det i 2024 inngått avtaler med aktuelle tilbydere for gjennomføring av sårbarhetsreduserende tiltak for 36,2 mill. kroner. Til sammen er det allokert 75 mill. kroner for tiltak i Trøndelag. Videre arbeid med tiltak

i Trøndelag gjennomføres i 2025. For Nordland er det i 2024 inngått avtaler med aktuelle tilbydere for gjennomføring av sårbarhetsreduserende tiltak for 25 mill. kroner. Tiltakene gjennomføres 2024 og 2025.

Datasenteraktivitet Nkom gjennomførte, i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), besøk til flere datasenteroperatører for å bygge kompetanse og informere om kravene de vil omfattes av i den kommende ekomloven. I tillegg har Nkom og NSM sammen utarbeidet en veileder om anskaffelse av datasentertjenester, som ble publisert i november 2024. Veilederen er rettet mot private og offentlige virksomheter, og fokuserer på de sikkerhetsmessige vurderingene virksomhetene bør gjøre i forkant av anskaffelser og ved reforhandling av avtaler. I 2024 oversendte Nkom en utredning av den grunnleggende nasjonale funksjonen for datasenter til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Videre har Nkom påbegynt veiledning av pliktene til datasenteroperatører i henhold til sikkerhetsloven og den nye ekomloven.

Mobilbasert befolkningsvarsling

Siden juni 2022 har Nkom samarbeidet med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), politiet og mobiloperatørene for å anskaffe, etablere og videreutvikle et nasjonalt varslingssystem på mobil. Nkom har hatt en sentral rolle i å koordinere og følge opp de tekniske leveransene til mobiloperatørene, og sikre støtte for den norske nødvarselspesifikasjonen i mobiltelefoner. Vi har nå et velfungerende system som støttes av ca. 95 prosent av mobiltelefonene i Norge. Fellesprosjektet med DSB og politiet ble avsluttet august 2024 og ansvaret for drift og videre arbeid er overført til driftsavdelingene.

Behandling av om lag 3500 anmodninger om fritak fra tilbydernes taushetsplikt Etter straffeprosessloven § 118 første ledd og § 230 første og fjerde ledd kan retten og politiet anmode departementet om fritak fra den lovpålagte taushetsplikten. Denne oppgaven er delegert til Nkom. Nkom har i 2024 behandlet 3518 anmodninger om fritak fra taushetsplikten, noe som er en betydelig økning fra 2023.

Styringsparametere

Beskrivelse av gjennomførte tilsyn på post- og ekomområdet

I 2024 har Nkom gjennomført flere tilsyn etter både ekomloven og sikkerhetsloven. Totalt er det gjennomført eller startet 35 tilsyn etter ekomloven og 5 tilsyn etter sikkerhetsloven. Et omfattende fellestilsyn knyttet til elektronisk kommunikasjon på og til Svalbard ble igangsatt. I tillegg har Nkom gjennomført dokumentkontroller, fysiske befaringer og intervjuer med flere aktører. På bakgrunn av flere

hendelser høsten 2024, som medførte at nødnummerne ble utilgjengelige, ble det startet et tilsyn med Telenor. Nkom ser svært alvorlig på disse hendelsene og vil komme med en utvidet tilsynsrapport tidlig 2025. Det er også gjennomført eller startet totalt 11 hendelsesbaserte tilsyn i 2024. I 2024 ble det også gjennomført et kartleggingstilsyn med ekomtilbydere, der 17 ekomtilbydere ble stilt en rekke spørsmål om deres arbeid med forsvarlig sikkerhet.

Sikkerhet og tilgjengelighet i mobil- og fastnett

Oversikten over større hendelser som er innrapportert til Nkom i 2024 er vist i figuren under.

Transmisjonsbrudd og strømbrudd står for ca. to tredjedeler av utfallene i tilbydernes ekomnett. Konsekvensene av transmisjonsbrudd og bortfall av strøm varierer, men de fleste utfall av ekomtjenester

får gjerne kun lokale eller regionale konsekvenser. Programvarefeil står for noen av de mer omfattende utfallene. Dette er feil som ikke har geografisk begrensning og kan være landsdekkende. De mest alvorlige programvarefeilene som Nkom har registrert er knyttet til planlagt arbeid i nettene.

Oppdrag fra DFD

1.1 Arbeide for å etablere nye mekanismer for effektiv deling av indikatorer, trussel- og sårbarhetsinformasjon mellom Nkom EkomCERT, NSM NCSC og KraftCERT

Nkom EkomCERT har valgt å ta i bruk MISP (Malware Information Sharing Platform) som er et åpent kildekode-programvareverktøy designet for å hjelpe organisasjoner med å samle, lagre, distribuere og dele cybersikkerhetsinformasjon og -trusler. Programvaren gjør det mulig å analysere hendelser og indikatorer på kompromittering, med mål om å styrke organisasjoners evne til å automatisere forsvar mot og respons på cyberangrep.

EkomCERT har etablert og operasjonalisert lokale MISP-instanser, som er koblet mot NSM NCSC (National Cyber Security Centre) og KraftCERT via den nasjonale MISP-plattformen. Dette gir EkomCERT mulighet til å bidra med egne data og samtidig motta data fra blant annet NSM NCSC og KraftCERT. Systemet inneholder også funksjoner for validering og korrelasjon av data, noe som hjelper virksomheter i ekomsektoren til å identifisere relevante trusler raskt. Dette bidrar til en mer proaktiv tilnærming til cybersikkerhet og risikohåndtering.

1.2 Teste ut nasjonal gjesting som et beredskapstiltak

Våren 2024 ble nasjonal gjesting som beredskapstiltak, testet på Jørstadmoen v/Lillehammer. Testingen ble gjennomført i samarbeid med Lyse Tele, Telenor og Telia, og med god bistand fra Forsvarsmateriell. Det ble gjort viktige funn knyttet til konfigurasjon av SIM-kort, radionett og kjernenett som er nødvendig å følge opp for å forberede nasjonal gjesting som et beredskapstiltak. Tilbyderne leverte sluttrapporter og fikk dekket kostnadene for sin deltakelse i testingen. I etterkant av testingen har tilbyderne jobbet med kostnadsoverslag for en eventuell klargjøring av tiltaket sine radio-, transmisjon og kjernenett.

Prosjektgruppen arbeider videre med å utrede tiltak basert på analyser av tilbydernes tilbakemeldinger.

1.3 Delta i forprosjektet for nytt nødnett, og i dette arbeidet vurdere ev. behov for regulatoriske grep i tillegg til de kommersielle avtalene som skal inngås, samt gi alle tre mobilnettilbyderne like muligheter til involvering, innspill og deltakelse Nkom har i 2024 bistått, og gitt innspill og anbefalinger, til DSB og nødetatene i forprosjekt for nytt nødnett, spesielt knyttet til områdene robusthet, sikkerhet, dekning, nett og tjenester. I tillegg har Nkom vurdert regulatoriske effekter knyttet til bruk av nasjonal gjesting og virkninger som løsningsforslaget, i det sentrale styringsdokumentet, vil kunne ha på den generelle konkurransesituasjonen i mobilmarkedet. Nkom har også, i samarbeid med DSB, gjennomført en landsdekkende teoretisk beregning av 4G-dekningen langs europaveier, riksveier og enkelte fylkesveier (unntatt veitunneler). Hensikten med arbeidet var å avdekke områder med manglende dekning. Forprosjektarbeidet er dokumentert i flere studiedokumenter som dekker ulike temaer, samt Sentralt styringsdokument (SSD). Kvalitetssikringen (KS2) er planlagt gjennomført våren 2025.

1.4

Etablere en arbeidsgruppe med ekomtilbyderne som skal utarbeide et forslag til overordnet rammeverk for beredskap og krisehåndtering i ekomsektoren, herunder vurdere grenseflater mot andre sektorer. Forslaget forankres i Strategisk Sikkerhetsforum

Nkom har, i tett samarbeid med ekomtilbyderne underlagt sikkerhetsloven, utarbeidet et overordnet rammeverk for beredskap og krisehåndtering i ekomsektoren. Rammeverket tar høyde for grenseflater mot andre sektorer, spesielt cyberdomenet. Rammeverket, omtalt som «ekomkriserigg» inkluderer blant annet et ekomberedskapsråd med tilhørende mandat. Ekomberedskapsrådet

vil, sammen med Strategisk sikkerhetsråd, utgjøre kjernen i kriseriggen på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Kriseriggen ble iverksatt i Strategisk sikkerhetsforum 29. august 2024.

1.5 Gjennomføre dialog og tilsyn med datasenteraktørene for å følge opp krav til forsvarlig sikkerhet i datasenterinfrastruktur etter ny ekomlov (når denne trer i kraft) og sikkerhetslov Den nye ekomloven ble vedtatt rett før jul 2024 og Nkom har dermed ikke hatt hjemmel til å føre tilsyn etter ekomloven med datasenteroperatører i 2024. Nkom har imidlertid veiledet datasenteroperatører som er underlagt sikkerhetsloven om kravene til forsvarlig sikkerhet. Nkom har også hatt dialog med datasenteroperatører underlagt sikkerhetsloven om aktuelle trusler og tiltak.

1.6 Følge utviklingen knyttet til forslag om Cyber Resilience Act (CRA) i EU og legge til rette for at Nkom tar et myndighetsansvar for den kommende reguleringen Cyber Resilience Act (CRA) gir grunnleggende krav til cybersikkerhet for digitale produkter (maskinvare og programvare). Kravene i forordningen fra EU skal minske sårbarhetene som er knyttet til mulighetene for uønsket tilgang til data eller å påvirke produktenes funksjonalitet gjennom kopling til internettet eller andre produkter. Cyber Resilience Act er nå formelt vedtatt i EU. Alle kravene i forordningen vil gjelde fra 11. desember 2027. Fra 11. september 2026 skal utstyrsprodusentene melde sårbarheter i produktene som blir utnyttet, samt alvorlige hendelser, til myndighetene. Fra 11. juni 2026 vil kravene som gjelder for utpekende myndigheter og utpekende organisasjoner, gjelde. I 2024 har Nkom fulgt med på reguleringsprosessen i EU, samt kartlagt og synliggjort behovene knyttet til å følge opp myndighetsansvaret for denne reguleringen. For å kunne selge produktene i markedet vil det fremover mot at kravene trer i kraft, være svært viktig at utstyrsprodusentene gjør risikovurderinger av produktene sine og nødvendige oppdateringer.

1.7 Videreføre og styrke samarbeidet mellom kraft- og ekomsektoren, blant annet om gjensidig prioritering og raskere gjenoppretting ved utfallshendelser

Nkom og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) følger opp flere tiltak fellesskap for å styrke samarbeidet mellom tilbydere av elektronisk kommunikasjon og kraftnettselskaper. I 2024 ble det gjennomført en regional ekomkraft-øvelse i Agder og Rogaland. Det planlegges for en tilsvarende regional ekomkraft-øvelse i 2025 for Vestfold, Telemark, Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Formålet med øvelsene er blant annet å øve på gjensidig prioritering og gjenoppretting. Dette ser vi resultater av ved at kraftselskap og tilbyderne i økende grad samhandler om gjenoppretting ved reelle hendelser. I tillegg arbeides det med å utvikle en API-løsning for standardiserte statusvarslinger ved strømbrudd og å videreutvikle det operative samarbeidet mellom Nkom EkomCERT og KraftCERT på håndtering av logiske hendelser som ofte treffer både ekom- og kraftsektoren.

1.8 Bistå i vurderingene av ev. norsk tilslutning til Andre tilleggsprotokoll til Budapest-protokollen og e-evidence-pakken, inkl. utrede konsekvenser for kommunikasjonsvern og norske tilbydere Nkom har foretatt overordnede vurderinger av e-evidence-pakken og Andre tilleggsprotokoll til Budapest-konvensjonen, for sektoren. Vurderingene av e-evidence-pakken ble sendt til departementet i februar 2024, mens vurderinger knyttet til Andre tilleggsprotokoll til Budapest-konvensjonen ble sendt departementet i januar 2025.

1.9 Gi tydelig og aktiv informasjon til tilbydere av posttjenester om relevant regelverk I starten av 2024 leverte Nkom inn sju klageinnstillinger fra post- og logistikkoperatører som Nkom i 2023 hadde utpekt som postoperatører. Nkom stod i innstillingene fast på at aktørene var å regne som posttilbydere. I 2024 har Nkom avventet endelig klagevedtak fra Samferdselsdepartementet (SD) i disse sakene før vi går videre med dialog med

dem og markedet. Når vedtaket fra SD foreligger vil vi orientere markedet om hvilket regelverk de må forholde seg til som posttilbydere, gitt at SD opprettholder Nkom sine innstillinger.

1.10 Gjennomføre tilsyn med posttilbyderes postnett for å sikre et pålitelig og forsvarlig tilbud av posttjenester

Nkom har i 2024 ikke proaktivt ført tilsyn med posttilbyderne. Dette har sammenheng med at det

ikke er tatt endelig stilling til hvem som er å anse som posttilbydere (se pkt 1.9), ressurssituasjonen i Nkom og at vi i samråd med SD har prioritert andre oppgaver innen postfeltet. Nkom har samtidig fulgt opp klager som bedrifter og forbrukere har rettet til virksomheten. Dette har kommet til uttrykk gjennom tilsyn med prisøkning på enkeltprodukter, tilgang til postens distribusjonsnett og hvordan Posten Bring sine prislister overfor bedriftskunder fungerer i markedet.

Andre aktiviteter

1.11 Utvikling av frekvenstilsynet

Nkom baserer sin tilsynsstrategi på vurdering av risiko basert på betydning for samfunnet. Et oppdatert utfordringsbilde danner grunnlag for en årsplan for tilsyn, der proaktive tilsyn, datainnsamling og Informasjonsaktiviteter er prioritert og ressursbruk planlagt. Gjennomføringer av målinger og datafangst fra sensornettverket benyttes til gjennomføring av planen. Parallelt med de proaktive aktivitetene følges interferenshendelser og klager opp reaktivt. I 2024 er det reagert på 372 interferenssaker som er løst og lukket, mot 340 i 2023. Et viktig tema for året har vært å øke nytten av Nkoms fjernmålenettverk som for tiden består av 60 målestasjoner. Ny programvare gjør at man i større grad kan analysere data i tidsdomenet. Dette gjør at man i langt større grad kan skille mellom tilsiktete og utilsiktete forstyrrelser, samt mellom ulike typer GNSS-forstyrrelser. I fortsettelsen vil kunstig intelligens spille en viktig rolle for å automatisk klassifisere forstyrrelsene basert på denne nye informasjonen. I parallell arbeides det med å utvikle løsninger for å bruke automatisk signalanalyse til kontinuerlig monitorering av frekvensspekteret for å kunne si noe om faktisk utnyttelsesgrad, samtidig som man får

informasjon knyttet til interferens i større deler av frekvensspekteret som vil være vanskelig å avdekke ved manuell monitorering.

1.12 Tilsyn med produkter med stor risiko Markedskontrollene på smartplugger og elbilladere, som ble startet hhv. første og annet halvår i 2023, fortsatte i 2024. På grunn av uforutsette saker som dukket opp, og tolkning og diskusjon med tilsynsobjektene om resultatene fra laboratoriemålingene og kontroll av administrative krav, kunne ikke disse markedskontrollene avsluttes i 2024 som planlagt. Smartplugger er små adaptere som settes i stikkontakt, og kan brukes til å styre elektrisk utstyr.

Smartplugger ble valgt ut for markedskontroll på grunnlag av flere rapporterte tilfeller av overoppheting. Nkom har registrert at smartplugger brukes til styring av strømkrevende utstyr som for eksempel varmeovner og varmtvannsberedere. Smartplugger som ikke er dimensjonert for slike laster, kan i verste fall medføre brann. I samarbeid med DSB har Nkom informert om farene ved feil bruk av smartplugger.

Elbilladere for lading fra strømnettet hjemme, ble

valgt ut for markedskontroll etter flere innspill fra bransjen om mulige tekniske avvik som kan medføre fare for brann eller elektriske støt. Slike elbilladere er egentlig ikke ladere, men fast monterte apparater med spesielle kontakter (Type 2) som har ekstra sikkerhet mot støt og overbelastning. Selve laderen er fast montert i bilen.

Jammere er elektronisk utstyr som er beregnet for å blokkere eller forstyrre lovlig frekvensbruk. Jamming av GNSS-signaler og mobiltelefoni er spesielt alvorlig. Nkom har løpende søkelys på forstyrrelser som skyldes bruk av jammere, samt markedsføring og omsetning av jammere. Nkom har stanset flere tilfeller av markedsføring av jammere mot norske forbrukere, og ulovlig bruk av jammer.

1.13 Robust og sporbar tidsreferanse i den digitale grunnmuren

Blant annet basert på erfaringer og læring fra Jammetester, har Nkom sammen med Justervesenet, beskrevet avhengigheter og sårbarheter ved distribusjon av en nasjonal presis og sporbar tidsreferanse basert på GNSS. Dette har ledet til et felles oppdrag, fra hhv. DFD og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), til Nkom og Justervesenet om å kartlegge behov og utrede løsninger for etablering av en robust infrastruktur for distribusjon av presist og sporbart nasjonalt klokkesignal. Koordinering av oppstart for utredningsoppdraget ble gjort i desember 2024. Etatene vil samarbeide om å levere utredningen innen utløpet av juni 2025.

1.14 Beskyttelse av satellittjenester Nkom arbeider forebyggende, reaktivt på forstyrrelser og med opplysning for å beskytte satellittkommunikasjon og dermed viktige kommunikasjonstjenester. I 2025 er det blitt gjennomført en pilotfase av GPSAIS (en utviklet AIS-tjeneste for å finne GPS-støy til sjøs). Det er gjort et større målearbeid for å karakterisere utstråling fra små jammere.

Jammetest er en testarena for GNSS-RFI som blir arrangert årlig på Andøya. Her inviteres myndigheter,

akademia og næringsliv (fra hele verden) til å delta for å teste systemer og utstyr ute i den virkelige verden. Konseptet inkluderer testing av land, sjø og luft og har blitt internasjonalt anerkjent. Det arbeides med å få til en slik test for totalforsvaret.

For å kunne følge opp interferens har Nkom jobbet for å forbedre fjernmålestasjonene sine og de tjenestene disse gir. Det er for eksempel arbeidet med å forbedre utnyttelsen av fjernmålestasjonene som følge av økt erfaring med radiomiljøene rundt stasjonene, da spesielt offshore, og gjennom bruk av I/Q-data til å enda bedre kunne skille mellom de forskjellige forstyrrelsene og effektene. Det er også blitt forberedt utplassering av målestasjoner på lastebiler for å kunne dekke større områder enn ved fastmonterte stasjoner. Videre er det utarbeidet et tiltakskort for frekvensforstyrrelser for ekomvakttjenesten, situasjonene i Finnmark blir fulgt nøye, selv om den løpende rapporteringen fra Avinor om GNSS-forstyrrelser i Finnmark har blitt stanset og det er videre bygget på kontakt- og varslingsnettverk for GNSS-RFI-hendelser.

Opplysningsarbeid er gjort ved tilstedeværelse i media om GNSS-jamming i Finnmark, det har blitt arrangert en «Byråkratdag» for opplæring frekvensforstyrrelser til diverse departementer, arrangert seminar, lagd podcast og holdt mange informasjonsog bevisstgjøringspresentasjoner.

Annet som er verdt å nevne er deltagelse i en EUarbeidsgruppe på tematikken GNSS-RFI (EGITF, EU GNSS Interference Task Force) og samarbeid med forskningsmiljøer (Sintef, UiA) for å forbedre deteksjons- og analyseferdighetene til målesystemene.

Nkoms markedsregulering skal legge til rette for velfungerende konkurranse og valgfrihet for brukerne.

Fremtidsrettede tjenester til rimelige priser

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal videreføre arbeidet med å legge til rette for økt konkurranse, investeringer og kostnadseffektiv utbygging, jf. hovedprioritering nr. 2 for 2024. Dette innebærer blant annet at Nkom fortsatt skal følge nedleggingen av Telenors kobberinfrastruktur tett, med særlig vekt på hensynet til konkurransen i bredbåndsmarkedene og konsekvensene for samfunnskritiske brukere, og legge til rette for tre fullverdige mobilnett som skal kunne konkurrere både i bedrifts- og privatmarkedene.

Nkom skal følge opp fylkeskommunene med nødvendig bistand for å legge til rette, og være en pådriver, for at den økte bevilgningen til bredbåndsutbygging raskt skal tas i bruk. Nkom skal også gi generell veiledning til offentlig sektor og markedsaktører om regler for offentlig støtte til mobil- og bredbåndsnett. I tillegg skal Nkom arbeide for at alle brukere har likeverdige muligheter til å bruke elektroniske kommunikasjonstjenester, blant annet at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke opplever digital utenforskap.

Nkom skal også arbeide for et redusert fotavtrykk fra den digitale infrastrukturen på klima og miljø, og for å øke ekomsektorens bidrag til å nå bærekraftmål i andre sektorer. Nkom skal også videreføre samarbeid og dialog mellom myndigheter og markedsaktører på internettområdet, sammen med andre berørte myndigheter, samt ta en aktiv rolle i arbeidet med ny internettrelatert regulering fra EU. Dette inkluderer Forordning om digitale tjenester (Digital Services Act - DSA), Forordning om digitale markeder (Digital Markeds Act - DMA), Dataforvaltningsforordningen (Data Governance ActDGA), Dataforordningen (Data Act), KI-forordningen (Artificial Intelligence Act – AI Act), NIS2-direktivet (NIS2 Directive), Regulering av cybersikkerhetskrav produkter og tilleggstjenester (Cyber Resilience Act) og eIDAS-forordningen (eIDAS Regulation).

Nkom skal også videreføre arbeidet med å legge til rette for konkurranse postmarkedet og registrere relevante tilbydere av posttjenester i henhold til postlovens bestemmelser. Videre skal det regulatoriske tilsynet styrkes med pakkeleveringstjenester, og Nkom skal bidra til økt transparens av visse enkelttariffer, samt vurdere tariffer for visse pakkeleveringstjenester over landegrensene. Informasjon om pakkeleveringstjenester skal rapporteres til Europakommisjonen på bakgrunn av implementeringen av pakkepostforordningen.

Sentrale markedsaktiviteter i 2024

Ny runde i bredbåndsmarkedene

Nkom har i 2024 videreført arbeidet med en ny regulering av bredbåndsmarkedene. Første høringsutkast til ny regulering fra juni 2023 ble fulgt opp med et oppdatert høringsutkast i mars 2024. Parallelt med prosessen med utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling, har Nkom jobbet med aktørene for å legge til rette for en frivillig åpning av nett. Dialogen har ført til konkrete initiativ om å åpne egen fiberinfrastruktur som et alternativ til å bli regulert av Nkom. I tillegg har enkelte aktører, som ikke er blant de som er foreslått utpekt med sterk markedsstilling (SMP), fulgt opp med egne initiativ rundt åpning av bredbåndsinfrastruktur.

Nkom ser sporet rundt frivillig åpning av nett i 2025 som en foretrukken løsning for å styrke konkurransen i bredbåndsmarkedene fremover. For å oppnå målet om bærekraftig konkurranse, er det nødvendig at Nkom får forsikringer fra særlig de dominerende bredbåndsaktørene om å åpne fibernettene sine på

rimelige, rettferdige og forutsigbare vilkår. Det vil fortsatt være en krevende prosess før dette sporet kan erstatte det tradisjonelle SMP-sporet fullt ut.

Nkom har også i 2024 fulgt utviklingen i kobbernettet tett, og har konstatert at bruken av kobberaksesser har vært kraftig fallende over tid. Antallet nye bestillinger av kobberaksesser er nå på et marginalt nivå, og det nærmer seg tidspunktet da kobbernettet kan avvikles helt, nærmere bestemt 2. september 2025. For å opprettholde balansen, mellom fordeler for konkurransen ved rett til tilgang og ulempe for Telenor ved å måtte opprettholde nettet og tilgangen, fulgte Nkom i november 2024 opp tidligere lettelser i tilgangsplikten gjennom vedtak om «salgsstopp» i kobbernettet. Dette innebærer at Telenor ikke lenger er forpliktet til å iverksette nye bestillinger av tilgang til DSL og Operatøraksess. Nkom vil fortsette å følge kobbernedleggelsen tett frem til 2. september 2025.

Fibermarkedet er preget av et økende antall sammenslåinger. Dette har sammenheng med at bygging av ny fiber går mot en metning og at operatørene av ulike grunner ser behov for å effektivisere driften sin. Nkom har i flere tilfeller, overfor Konkurransetilsynet, bidratt med konkurransemessige vurderinger knyttet til slike konsekvenser.

Presset på marginbildet til tilgangskjøpere i Telenor sitt grosisstnett har økt gjennom 2024 ved at Telenors priser for grosissttilgang merkbart har steget gjennom året. Prisøkningen er særlig tatt ut på produkter i de lavere hastighetsklassene, noe tilgangskjøperne merker ekstra godt siden det er her de har hoveddelen av sine kundevolumer. Telenor har samtidig bestått marginskvistestene Nkom har gjennomført som del av tilsynet med prisnivået på Telenors tilgangsprodukter. I 2025 vil Nkom i lys av dette vurdere om marginskvistestene godt nok treffer den reelle markedskonkurransen.

Nytt vedtak i marked 15 Nkom fattet nytt markedsvedtak for mobilmarkedet 9. april 2024. Vedtaket trådte i kraft 1. mai 2024. I vedtaket konkluderer Nkom med at det er behov for sektorspesifikk regulering i ytterligere én periode fordi Telenor har sterk markedsstilling. Vedtaket innebærer en viss lettelse av pliktene på Telenor. Telenor skal fremdeles imøtekomme

rimelige anmodninger om tjenesteleverandør- og MVNO-tilgang, samt tilgang for nasjonal gjesting og samlokalisering. Telenor skal videre tilby standardavtale til ikke-diskriminerende vilkår for alle tilgangsformer. Når det gjelder pris, skal Telenor tilby tjenesteleverandør- og MVNO-tilgang til priser som forhindrer marginskvis, mens prisreguleringen for nasjonal gjesting er avsluttet. For samlokalisering gjelder et krav om kostnadsorienterte priser. Vedtaket har en forventet levetid på rundt tre år.

Oppfølgning av gjeldende og tidligere regulering i marked 15

Nkom har i 2024 fulgt opp Telenors plikter etter vedtaket fra 2020 og det gjeldende markedsvedtaket ved å gjennomføre marginskvistester, gjennomgå kostnadsregnskap for samlokalisering, samle statistikk for anmodninger om innplasseringer og rapportere regnskapsmessige skiller. Nkom har også gått gjennom endringer Telenor har gjort i sine standardavtaler som følge av nytt markedsvedtak. Nkom har i tillegg undersøkt om det er rom for alternative prismetoder for samlokalisering, som det ble skissert i vedtaket. Undersøkelsen er gjort med ekstern bistand og konkluderte med at det gjeldende kravet til kostnadsorientering er best egnet de særlige forholdene som gjelder i denne delen av markedet.

Styringsparametere

Geografisk dekning av høyhastighetsbredbånd

Bredbåndsdekningen Norge er generelt veldig god, og nærmer seg regjeringens mål om raskt internett til samtlige husstander og virksomheter innen utgangen av 2025. Bredbåndstjenester leveres i dag over ulike teknologiske plattformer som kan ha betydning for tilgjengelige hastigheter på tjenestene.

Dekningen varierer likevel fortsatt noe mellom by og land og mellom fylkene.

Årlig investeres det store summer i videreutvikling og modernisering av bredbåndsnettene. Stadig flere husstander og bedrifter får dermed tilgang til bredbåndsnett som leverer Gigabit-hastigheter.

I tillegg økes kundenes valgfrihet ved at flere bredbåndstilbydere tilbyr sine tjenester til de samme kundene, gjennom overbygging av eksisterende infrastruktur i enkelte områder og gjennom tjenester levert over alternative teknologier. I 2023 har 96,6 prosent av alle husstandene og 95,9 prosent av alle aktive virksomheter i Norge tilgang til fast bredbånd med hastigheter over 100 Mbit/s. Den største økningen i dekningen for denne hastighetsklassen finner vi i distriktene. Her var det en økning på 10,7 prosentpoeng fra 71,5 prosent i 2022 til 82,2 prosent i 2023 for husstandene, mens økningen for virksomhetene var 11,3 prosentpoeng, opp fra 70,3 til 81,6 prosent.

Andre nøkkeltall for bredbåndsdekningen:

96,6 % dekning for fast bredbånd på minst 100 Mbit/s:

• Tettbygd: 99,4 % (98,0 % i 2022)

• Spredtbygd: 82,2 % (71,5 % i 2022) 95,1 % dekning for fast bredbånd på gigabit (92,5 % i 2022):

• Tettbygd: 98,6 % (96,9 % i 2022)

• Spredtbygd: 77,0 % (70,4 % i 2022)

Totalt er det 2 343 451 privatabonnement på fast bredbånd i 2024, som er en økning på ca. 73 000 fra 2022. Gjennomsnittlig hastighet for abonnementene på nasjonalt plan var 300 Mbit/s mot 268 Mbit/s i 2022.

Geografisk dekning av mobilnett, og spesifikt om 5G-dekning

Nkoms årlige ekomstatistikk og dekningsundersøkelse viser at investeringsnivået i ekomsektoren fremdeles er høyt. Resultatet er stadig bedre mobildekning på landsbasis, og økte hastigheter nettene. Ekomstatistikken, som ble lagt fram mai 2024, omfattet investeringstall til og med 2023, og viser at investeringsnivået i mobilnettene i 2023 var det nest høyeste som er målt. Om lag 84 % av investeringene gjaldt 5G. Telenor var den største investoren i mobilnettet etterfulgt av Lyse Tele.

Nkom forventer at investeringsnivået blant norske mobiloperatører også vil være høyt årene fremover, blant annet som følge av den videre 5G-utbyggingen og på grunn av økte krav til sikkerhet og robusthet i all ekom-infrastruktur.

I september publiserte Nkom den årlige dekningsundersøkelsen og rapporten «Tilgang til mobildata i Norge». Rapporten viser utviklingen i både dekning og kapasitet i nettene til og med første halvår 2024. Det rettes spesielt søkelys på teknologiskiftet fra 4G til 5G, og hvor langt tilbyderne er kommet i utrullingen av 5G. Rapporten viser at utbyggingen av 5G-nettet er kommet langt i Norge. Ved utgangen av første halvår 2024 hadde over 99 % av husstandene en grunnleggende 5G-dekning. Videre viser rapporten at et stadig økende antall husstander har dekning fra tre mobilnett basert på 5G. Fra første halvår 2023 til første halvår 2024 økte denne andelen fra 41 % til 72 %.

Nkom forventer at denne andelen vil fortsette å øke betydelig de nærmeste årene som følge av Lyse Tele sin videre utbygging av det tredje mobilnettet. Rapporten er tilgjengelig på våre nettsider. Resultatene av dekningsundersøkelsen er også tilgjengelig i et «Dashbord» på Nkom.no, hvor tallene kan brytes ned på fylkes- og kommunenivå, type bebyggelse (tettbygd og spredtbygd) og type teknologi (4G og 5G).

Nkom vil i 2025 videreføre analyser knyttet til utviklingen av mobilnettene.

Konkurransen i mobilmarkedene

Den sektorspesifikke konkurransereguleringen av mobilmarkedet (markedet for tilgang til og originering i mobilnett) legger til rette for at en tredje netteier kan etablere seg som en konkurransedyktig aktør. Reguleringen har som målsetning at sluttbrukerne har tilbud om fremtidsrettede tjenester til rimelige priser, høy kvalitet og gode valgmuligheter. Gjennom å legge til rette for konkurranse i grossistmarkedet legger reguleringen til rette for at mobilkundene kan velge mellom ulike

mobiltilbydere, og dermed skape større dynamikk i sluttbrukermarkedet.

Markedsreguleringen har gitt gode resultater og legger til rette for at aktører uten egen infrastruktur kan tilby tjenester i sluttbrukermarkedet.

I tillegg er Lyse i ferd med å etablere et tredje konkurransedyktig mobilnett i Norge. Norske mobilkunder har på den bakgrunn tilgang til mobilnett av svært høy kvalitet og har relativt gode valgmuligheter når det gjelder antall tilbydere i sluttbrukermarkedet.

Fordelingen av markedsandeler viser at markedsandelene har blitt jevnere, noe som gir større rom for markedsdynamikk. Markedskonsentrasjonen har

videre blitt redusert i takt med vekst og overføring av trafikk til det tredje mobilnettet. Nkom registrerer også at grossistprisen beveger seg nedover, til fordel for tilgangskjøpere. Utviklingen fortsetter dermed å gå i riktig retning, selv om den foreløpig ikke har gitt grunnlag for å fastslå bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet.

Omsetning per kunde kan gi en indikasjon på prisutviklingen i markedet. Alle de tre netteierne, samt øvrige tilbydere samlet, har hatt en økning i omsetning per kunde de siste årene. Økningen må ses i lys av at det generelle dataforbruket har økt i perioden, samt generell inflasjon. Andelen sluttbrukere som velger abonnement med ubegrenset data har økt de siste årene.

I rapporten «Assessment of Norwegian mobile revenues in a Nordic context 2024», som er utarbeidet av Tefficient for DFD, kommer det fram at gjennomsnittlig inntekt per mobiltelefoniabonnement (ARPU) for Telenor og Telia i Norge fortsatt er langt høyere enn for de andre nordiske aktørene. Figuren nedenfor viser rapportert ARPU for MNOene i Norge, Sverige, Danmark og Finland fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2024.

Det kommer videre fram at gjennomsnittlig databruk per mobiltelefoniabonnement er betydelig lavere i Norge enn i de andre nordiske landene. Tefficient har beregnet gjennomsnittlig inntekt per GB mobildata, basert på ARPU og databruk. Tall herfra viser at norske mobilkunder betaler betydelig mer per GB mobildata enn mobilkundene i de andre nordiske landene. Samtidig har gjennomsnittlig inntekt per GB mobildata i Norge blitt redusert i perioden, og forskjellen mellom Norge og de andre landene har dermed blitt mindre. Samlet ser Nkom dette som at utviklingen går i riktig retning selv om det fortsatt gjenstår arbeid for å oppnå relativt sett lavere priser i Norge.

Utover direkte konkurranseregulering jobber Nkom for å påvirke markedsforholdene gjennom ulike tiltak i sluttbrukermarkedet. Nkom jobber blant annet aktivt med å fremme bevissthet hos sluttbrukerne om at de har valgmuligheter og at de kan bidra til å fremme konkurranse og derigjennom bedre priser

og tjenester ved å benytte seg av disse valgmulighetene. Samtidig har Nkom arbeidet for å fremme økt bevissthet om og bruk av de godkjente prissammenligningstjenestene for mobiltelefoni. I 2024 har tre godkjente tjenester vært operative.

Hovedlinjer i bredbåndsmarkedene Telenor har hatt en synkende markedsandel de siste årene, men er likevel den største tilbyderen av fast bredbåndsaksess i privatmarkedet på landsbasis med en markedsandel på 29,9 % målt etter omsetning ved utgangen av 2023. Lyse1 er den nest største tilbyderen med en markedsandel på 14,4 % ved utgangen av 2023, etterfulgt av Telia med 12,8 %. Tilbudssiden i privatmarkedet omfatter også en rekke mindre tilbydere som hver for seg har mindre enn 4 % markedsandel, herunder flere lokale/ regionale aktører, som til sammen representerer i overkant av ¼ av omsetningen for faste bredbåndsaksesser i privatmarkedet.

I privat- og bedriftsmarkedet for fast bredbåndsaksess samlet sett har Telenor en markedsandel på 28,4 % målt etter omsetning. Den nest største tilbyderen i det samlede markedet for fast bredbåndsaksess er Lyse med en markedsandel på 13,7 %, fulgt av Telia med 11,7 % og GlobalConnect med 9,3 %. Tilbydere med markedsandel under 4 % representerer i sum 28,3 % av dette markedet.

Nkom ser i 2024 en fortsettelse av trenden de siste årene hvor Telenor taper markedsandeler. Tilbakemeldinger fra markedet til Nkom gjennom 2024 kan tyde på at Telenor tar aktive steg for å ta tilbake markedsandeler, primært gjennom overbygging i områder hvor det allerede finnes fibernett og hvor markedsgrunnlaget er godt nok til å etablere et sekundært nett. Denne typen utbygginger har ofte sammenheng med utbygging av fiber til for eksempel basestasjoner eller større bedriftskunder, og hvor det kan tilbys fiber til privathusholdninger tilknytning til et slikt prosjekt. Telenor uttalte høsten 2024 at de ser for seg å kjøpe opp andres nett i tiden fremover. Lyse har gjennom 2024 økt sine markedsandeler. Veksten kommer fra utbygging og gjennom organisk vekst, men vil i neste rapporteringsperiode også inkludere oppkjøp av Altifiber og Bergen Fiber. I tillegg har Lyse vært en av kjøperne av Sandefjord Bredbånd, men da som en minoritetseier (ca. 10%). Også flere mindre aktører på fibermarkedet har inngått ulike samarbeidskonstellasjoner eller kjøpt opp andre selskap. NEAS slo seg i slutten av 2024 sammen med VIT-nett og RenRøros, mens Nkom ser konturene av et større samarbeid mellom aktørene i Lofoten-området. Eksemplene peker i retning av et marked som er på vei inn i en ny fase med nye strategier for videre vekst og effektivisering etter at mesteparten av fiberaksessene som kan etableres på kommersielt grunnlag er etablert. Aktører som har tilknytning til bredbåndsmarkedet, for eksempel Analyses Mason, peker på at dette er en naturlig utvikling som vi bare har sett starten på i 2024.

En annen og sentral trend i bredbåndsmarkedene i 2024, har vært at flere aktører har utspill om frivillig

åpning av egne fibernett. Flere selskaper som Nkom varslet som mulig SMP-aktører i Nkom sitt første høringsutspill til regulering har gått sammen og dannet selskapet Fiberhub. Selskapet jobber med å etablere en plattform for å gjøre eierselskapene sin fiberinfrastruktur tilgjengelig på en felles markedsplass og får andre selskaper til å gjøre det samme. Mot slutten av 2024 ga Telenor forsikringer om at deres fibernett ville holdes åpent, uavhengig av om Telenor blir regulert av Nkom i fremtiden. Nkom kjenner også til andre konkrete prosjekter som tar sikte på å legge til rette for kjøp og salg av tilgang i andres fibernett. Disse initiativene viser at bredbåndsmarkedet er i ferd med å gå fra å være lukkede til i større grad åpne opp for konkurranse på tjenestenivå. Nkom har lenge jobbet for en slik utvikling og ser positivt på denne utviklingen. Samtidig er det viktig at en slik åpning faktisk fører til reell konkurranse og valgmuligheter for bredbåndskundene de åpnede nettene. Nkom vil derfor i 2025 fortsette arbeidet for å få flere aktører til å åpne fibernettene sine og at det skjer på rimelige og rettferdige vilkår.

Oppdrag fra DFD

2.1 I arbeidet med tilskuddsordningen til bredbånd skal Nkom være en pådriver overfor fylkeskommunene og der det er formålstjenlig, og med utgangspunkt i Nkoms kompetanse og tilgjengelig datagrunnlag, foreslå hensiktsmessige utbyggingsprosjekter for fylkeskommunene Nkom har gjennom året hatt løpende dialog med fylkeskommunene om utbyggingsprosjekter. I tillegg til å ha krav til utbygging og utvelgelse av områder som et generelt tema på felles samlinger, har Nkom bidradd med veiledning og ved å svare opp spørsmål fra fylkene knyttet til utvelgelse av områder. Informasjon om handlingsrom for utforming av støtteprosjekter har her stått sentralt. Nkom har fortsatt arbeidet med å utarbeide nasjonale lister over støtteberettigede adresser som i stor grad blir anvendt for utforming av de enkelte støtteprosjekt.

2.2 Vurdere ulike alternativer for innretning av bredbåndsstøtte for 2025 og fremover mot 2030, herunder om ordningen med bruk av GBER bør videreføres eller om det er behov for å notifisere en (eller flere) ordning(er)

I 2024 har Nkom arbeidet parallelt med innretning av bredbåndsstøtte for 2025 og hvordan bredbåndsstøtten bør være innrettet frem mot 2030. Anbefalingen fra Nkom har vært at støtteordningen bør videreføres 2025 etter samme modell som de foregående årene, hvor man har knyttet bredbåndsstøtten til GBER-ordningen. Fra 2026 mener Nkom at det vil være formålstjenlig å notifisere en egen ordning som ivaretar regjeringens mål om gigabitdekning til alle. Arbeidet med en slik ny notifisering startet i Nkom mot slutten av 2024 ved å etablere kontakt med NFD og legge en plan for notifiseringsarbeidet gjennom 2025. Målet er at en ny notifisert ordning skal være gjeldende fra 2026.

2.3 Bidra strategisk i Samarbeidsforum for digital inkludering samt annet arbeid som under-

støtter det nasjonale arbeidet for digital inkludering Nkom bidrar aktivt inn i det nasjonale Samarbeidsforumet for digital inkludering som ledes av Digitaliseringsdirektoratet. Forumet har hatt to møter 2024. I forumet blir blant annet status på «Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn» fulgt opp. Nkom har et operativt ansvar for flere av tiltakene i planen og rapporterer på disse i forumet. I 2024 har Nkom etablert et bransjeforum for inkluderende ekomtjenester hvor alle tilbydere av mobil- og bredbåndstjenester er invitert. Nkom gjennomførte første bransjeforum 4. september 2024. Nytt forum er planlagt til mars 2025. Bransjeforumet skal være en arena for deling av kunnskap og erfaringer om hvordan ekomtilbydere best kan ivareta sårbare gruppers utfordringer ved kjøp, betaling og bruk av ekomtjenester i rapporten «Ekom for alle». Nkom presenterte også forslag om å starte felles arbeid med bransjen om å etablere prinsipper for inkluderende ekomtjenester, og etterkant har Nkom og en mindre gruppe ekomtilbydere laget utkast til «Prinsipper for inkluderende ekomtjenester» som ble sendt på åpen høring i januar 2025. I forumet er det også blitt presentert annet arbeid som Nkom gjør for digitale inkludering, det vil si hvordan Nkom arbeider for at alle brukere har likeverdige muligheter til å benytte elektroniske kommunikasjonstjenester, uavhengig av funksjonsevne.

2.4 I samråd med næringslivsaktørene identifisere, foreslå og legge til rette for tiltak i ekom- og postsektoren som bidrar til å nå bærekraftmål Som forvaltningsmyndighet på området har Nkom en viktig rolle som pådriver for at bransjen jobber sammen for å nå bærekraftmålene. Elektronisk kommunikasjon og digitalisering er ikke bare grunnlaget for samfunnsutviklingen, men også nøkkelen til å møte fremtidens bærekraftmål. Samtidig har ekom-bransjen et betydelig klima- og naturavtrykk. Muliggjørende teknologier som kunstig intelligens,

blokkjeder og IoT er viktige drivere, som bidrar både med fotavtrykk og løsninger. I tråd med vårt samfunnsoppdrag, arbeider Nkom målrettet med å redusere avtrykket og forsterke de positive effektene av digitalisering på tvers av sektorer. Vi har et særlig fokus på klima, natur og energi. For å nå Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, er det essensielt å vite hvor og hvordan utslippene oppstår. Derfor har Nkom, sammen med DFD, startet på en omfattende kartlegging av fotavtrykket til den nasjonale, digitale infrastrukturen. Hovedmålet med analysen er å etablere et felles, kunnskapsbasert referansepunkt for fotavtrykket fra vår digitale infrastruktur. Slik at dette blir et verktøy for å måle klima- og naturpåvirkning fra ekom-bransjen, både for nåværende status og for fremtidige scenarier. Fotavtrykksanalysen vil bli publisert i løpet av første kvartal i 2025, og vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Nkom jobber systematisk og har en portefølje av aktiviteter og prosjekter. Blant annet har vi eksperimentert med et bransjesamarbeid med tårnselskapene. Samarbeidet har resultert i et Enova-støttet forprosjekt der også Telia Norge, Telenor Norge og Lyse Tele inngår som partnere. DSB Nødnett er observatører. Prosjektet utreder hvordan reservestrømbatterier på norske basestasjoner kan bidra til å bedre bærekraften, øke fleksibiliteten og utnyttelsen av kraftnettet, samtidig som det introduserer nye inntjeningsmuligheter og bidrar til økt robusthet i mobilnettet.

2.5 Følge utviklingen knyttet til ny Internettrelatert regulering og legge til rette for at Nkom tar et myndighetsansvar for den kommende reguleringen Nkom skal videreføre samarbeid og dialog mellom myndigheter og markedsaktører på internettområdet, sammen med andre berørte myndigheter, og ta en aktiv rolle i arbeidet med ny internettrelatert regulering fra EU. Dette inkluderer DSA, DMA, Data Governance Act, Data Act, Artificial Intelligence Act, NIS2-direktivet, Cyber Resilience Act og eIDAS-forordningen. Nkoms internettprogram følger utviklingen til ny internettrelatert regulering fra EU og forbereder Nkom på kommende myndighetsan-

svar når regelverkene innføres i Norge. Våren 2024 arrangerte programmet «frokostmøte: internetts økosystem og DSA» hvor rapport om internetts økosystem i Norge ble lansert. Møtet bød også på panelsamtale om DSA mellom direktørene i Nkom, Medietilsynet og Datatilsynet. Nkom har i løpet av året også bidradd med innspill til DFØs arbeid med å utrede forvaltningsstrukturen for KI-forordningen (AI Act) i Norge. «DFØ-rapport 2024-9», som ble publisert i august 2024, anbefaler blant annet at Nkom bør få rollen som koordinerende markedsovervåkningsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt for KI-forordningen når denne innføres i norsk lov. Nkom har også gitt høringssvar til «NOU 2024:14 Med lov skal data deles». I løpet av høsten 2024 gjennomførte internettprogrammet en undersøkelse av det norske datamarkedet. Formålet med markedsundersøkelsen har vært å etablere helhetlig forståelse av dataøkonomien i Norge, samt å gi anbefalinger som understøtter arbeidet med gjennomføring av Data Act i Norge. Rapporten fra prosjektet publiseres på nyåret 2025. Nkom følger også utviklingen for NIS2-direktivet og eIDAS-forordningen i Europa og deltar i relevante nasjonale og europeiske fora hvor informasjon, erfaringer, aktuelle problemstillinger og utfordringer deles. Nkom har dialog med andre relevante norske myndigheter knyttet til disse lovverkene, herunder NSM og Digdir.

2.6 Innhente informasjon fra markedet for pakkeleveringstjenester over landegrensene og gi informasjon til Europakommisjonen Nkom skal videreføre arbeidet med å legge til rette for konkurranse i postmarkedet og registrere relevante tilbydere av posttjenester i henhold til postlovens bestemmelser. Nkom skal styrke det regulatoriske tilsynet med pakkeleveringstjenester, bidra til økt transparens av visse enkelttariffer samt vurdere tariffer for visse pakkeleveringstjenester over landegrensene. Informasjon om pakkeleveringstjenester skal rapporteres til Europakommisjonen på bakgrunn av implementeringen av pakkepostforordningen. Nkom har i 2024 rapportert inn priser

for grensekryssende post til Europakommisjonen i henhold til oppdrag gitt av Samferdselsdepartementet for 2024. Det er første gang Nkom samler inn og rapporterer disse tallene, og arbeidet har vært preget av at flere av de store internasjonale pakkedistrubusjonsselskapene ikke har etterkommet Nkom sin anmodning om å registrere seg som postoperatører i Norge, og har dermed heller ikke imøtekommet Nkom sine forespørsler om å utlevere data for denne rapporteringen. Rapporteringen for 2024 viser derfor ikke et fullstendig bilde av status i Norge, men har blitt gjort ut ifra de data Nkom har hatt tilgjengelig.

Nkom skal arbeide for at frekvenser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser forvaltes og tildeles med sikte på en mest mulig effektiv og bærekraftig utnyttelse av disse begrensede ressursene. Dette for å legge til rette for konkurranse, samfunnsviktige investeringer, innovasjon og næringsutvikling.

3 Frekvensressurser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal tilrettelegge for videre utbygging av mobilkommunikasjon, inkludert 5G, ved at aktørene kan ta bruk relevante frekvensressurser når de ønsker det. Nkom skal arbeide for at frekvenser, nummerserier, domenenavn og IPadresser forvaltes og tildeles med sikte på en mest mulig effektiv og bærekraftig utnyttelse av disse begrensede ressursene. Dette for å legge til rette for konkurranse, samfunnsviktige investeringer, innovasjon og næringsutvikling.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal også forvalte funksjoner for postnummersystemet, for å sikre en effektiv distribusjon av leveringspliktige tjenester. Samtidig skal det hensyntas at postnummersystemet er en begrenset ressurs og at konkurransen i postmarkedet ikke svekkes. Nkom skal forvalte postnummersystemet effektivt.

Sentrale aktiviteter i 2024

Forarbeider til tildeling av frekvensbåndene 1500 MHz og 26 GHz til mobilkommunikasjon samt utredning av fremtidig bruk av 2,3 GHz-båndet har vært viktige aktiviteter knyttet til frekvensregulering i 2024. Nkom anbefalte i sin utredning at 2,3 GHz båndet blir tildelt beredskapsaktører. Fastsettelse av vilkårene for tildeling av frekvenser til mobilkommunikasjon 1500 MHz- og 26 GHz-båndet har vært krevende og tatt lengre tid enn forventet. Arbeidet med disse tildelingene fortsetter i 2025.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen kombinert med jamming av de globale navigasjons- og satellitt-systemene (GNSS), spesielt i Nord-Norge har ført til økt ressursbruk også fra frekvensforvaltningen. Dette gjelder både deltakelse med frekvensfaglige ressurser ulike sammenhenger så vel som betydelig økt operativ virksomhet i forbindelse med identifisering og kartlegging av forstyrrelser på GNSS.

For tredje år på rad ble Jammetest 2024 arrangert ved Bleik på Andøya i Nord-Norge, for å teste sikkerheten til ulike GNSS-tjenester. Myndigheter og akademia fra hele verden deltar på Jammetest som er verdens største åpne testplass for jamming. I 2024 var det rekordoppslutning i antall deltakere. Målet med arrangementet er a er å utvikle mer robuste systemer, ved at sårbarheter avdekkes og gir mulighet for forbedring. Arrangementet gjennomføres av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet samarbeid med Statens vegvesen, Forsvarets forskningsinstitutt, Justervesenet, Norsk romsenter, Kartverket og Testnor.

Internasjonalt arbeid står sentralt i avdelingen både på europeisk og internasjonalt nivå. Radiokonferansen, WRC-23, ble avsluttet i desember 2023 og markerte startpunktet på en ny studieperiode frem mot neste konferanse 2027. På agendaen for neste konferanse har blant annet Space Norway bidratt til å få inn agendapunkt 1.12 som er viktig for utvikling

av fremtidige tjenester fra satellitt. Space Norway ser på dette som viktig for realisering av et satellittbasert IoT-system, under norsk kontroll. Dette kan benyttes til datainnsamling fra sensornoder for overvåking av utstyr samt vær- og klima-observasjoner i norske interesseområder, spesielt der bakkeinfrastruktur er begrenset. Space Norway har et testprosjekt i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen (ESA) for utvikling av infrastruktur, satellitt, målinger og delingsstudier relatert til agendapunkt 1.12.

Som et av de første landene i Europa, tillot Nkom i 2023 bedrifter å søke om lokale/private 5G nettverk i 3800-4200 MHz. I etterkant av dette ble det startet opp et arbeid Europa og EU med mål om en harmonisert tilnærming for tekniske vilkår for lokale nett i båndet. Nkom har i tett samarbeid med FFI, Forsvarsmateriell, NRK, Telia og andre aktører gjort flere praktiske tester for å bygge opp kunnskap og erfaring, og deltar aktivt i det pågående harmoniserings arbeidet basert på det vi har gjort i Norge.

Nkom har i 2024 arbeidet med en veileder for krav til tilbydere av offentlig telefontjeneste og tilbydere av nummeropplysningstjenester, særlig knyttet til utlevering av nummeropplysningsinformasjon. Utkastet ble sendt på høring i 2024, og vi forventer å ferdigstille den i begynnelsen av 2025.

Nkom fattet mars vedtak i en sak om overtaksering av anrop til 5-sifrede nummer. Sluttbrukere ble for nummer brukt til taxisentraltjenester fakturert høyere beløp enn det som er tillatt for anrop til 5-sifrede nummer. Tre tilbydere ble i vedtaket ilagt overtredelsesgebyr størrelsesorden 150 000 til 500 000 kroner for uaktsom overfakturering i strid med nummerforskriften § 20f. Tre andre aktører fikk overtredelsesgebyr på 100 000 kroner for ulovlig bruk av 5-sifrede nummer til fellesfakturerte tjenester.

Styringsparametere

Frekvenstillatelser til brukere som vil teste ny teknologi for innovasjon og næringsutvikling Tilrettelegging for aktører som ønsker å teste ny teknologi for innovasjons- og næringsutvikling, prioriteres høyt hos Nkom. I 2024 har Nkom utstedt én testtillatelse til en aktør som ønsket å teste ut 5G til lokale private nett i 3,8-4,2 GHz-båndet. Det er også utstedt flere testtillatelser i 26 GHz-båndet som gjelder testing av 5G-teknologi.

I tillegg er det utstedt flere midlertidige sendertillatelser og testtillatelser til uttesting av 5G-teknologi 2,3 GHz-båndet, samt at det er gitt tillatelser til testing av radarer i flere ulike frekvensbånd. Utover dette har Nkom også utstedt en rekke andre testtillatelser til andre typer forskning og utvikling både lave og høye frekvensbånd.

Tillatelser utstedt i 3,8-4,2 GHz-båndet

Vi har per 31.12.2024 registrert 26 aktive tillatelser til lokale private 5G-nett i båndet 3,8-4,2 GHz, hvorav 12 av disse tillatelsene ble utstedt i 2024. Disse 26 tillatelsene er fordelt mellom 1 testtillatelse og 25 kommersielle tillatelser. Det er også noe etterspørsel etter IMSI-nummerserier for de lokale private 5G-nettene. Her er det tildelt 5 nye nummerserier under «242 71» og 1 under «242 72».

Oppdrag fra DFD

3.1 Legge frem planer for tildeling av frekvensressurser til mobilkommunikasjon for de kommende årene

Nkom har i løpet av 2. halvår 2024 jobbet med utformingen av en plan for kommende utredninger og frekvenstildelinger til mobilkommunikasjon de neste årene, frem mot 2030. Planen skal gi informasjon om eksisterende tillatelser til mobilkommunikasjon som løper ut, og når disse bør tildeles på nytt. Oversikt over nye frekvensbånd som Nkom vurderer, som aktuelle kandidater for tildeling frem mot 2030, vil også være inkludert.

Tildelingsplanen vil inngå som en del av den neste oppdaterte versjonen av «Frekvenskompasset», for å bidra til forutsigbarhet for aktørene, samt transparens i Nkoms frekvensforvaltning.

3.2 Tildele frekvensbåndet 1500 GHz og 26 GHz, og i arbeidet med dette avklare gjennomføring av Peer Review iht. ordningen innenfor EØS Nkom oversendte sin anbefaling til overordnet rammeverk for tildelingen av 1500 MHz-båndet til departementet november 2023. I sin tilbakemelding til Nkom i februar 2024, ba departementet om at Nkom gjorde ytterligere vurderinger rundt dekningsforpliktelser og betalingsløsninger. Nkom gjennomførte ytterligere vurderinger rundt dette og sendte sine anbefalinger til departementet i november 2024. Nkom planlegger en offentlig høring av rammeverket i løpet av 1. halvår 2025.

Nkom oversendte sin anbefaling til overordnet rammeverk for tildelingen av 26 GHz-båndet i november 2023. Departementet ga sin tilbakemelding til Nkom i februar 2024, og forslaget til overordnet rammeverk ble lagt frem for offentlig høring i perioden mars-april 2024. Etter gjennomgang og vurdering av høringsinnspill sendte Nkom sin endelige anbefaling til overordnet rammeverk til departementet i juli 2024. Parallelt med dette arbeidet har Nkom jobbet med utforming av auksjonsformat og – regelverket sammen med konsulentbyrået Copenhagen Economics.

3.3 Legge frem anbefalinger for bruk av 2,3 GHz-båndet I 2022 gjorde Nkom en vurdering av hvilke frekvensbånd som skulle tildeles til mobilkommunikasjon de kommende årene. 2,3 GHz-båndet som benyttes til dette i andre dekler av verden ble her vurdert. Nkom anbefalte da å avvente tildelingen av 2,3 GHz-båndet til det var mer avklart hvilken bruk av frekvensbåndet som ville gi størst samfunnsnytte. I løpet av 2024 er det gjort en ny vurdering av 2,3 GHz-båndet og anbefalt at båndet dedikeres til beredskapsbruk. Anbefalingen var til offentlig høring høsten 2024. Nkom planlegger å starte arbeidet med å tildele båndet til beredskapsaktører i løpet av 2025. Frem mot tildeling vil det bli gitt midlertidige geografisk avgrensede tillatelser for bruk av 2,3 GHz-båndet.

4 Andre forutsetninger og krav

3 Frekvensressurser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser

I 2024 ble Nkom sin interne drift sertifisert som Miljøfyrtårn. Nkoms viktigste påvirkning er å redusere og fjerne klima- og naturavtrykk fra den digitale infrastrukturen.»

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal tilrettelegge for videre utbygging av mobilkommunikasjon, inkludert 5G, ved at aktørene kan ta bruk relevante frekvensressurser når de ønsker det. Nkom skal arbeide for at frekvenser, nummerserier, domenenavn og IPadresser forvaltes og tildeles med sikte på en mest mulig effektiv og bærekraftig utnyttelse av disse begrensede ressursene. Dette for å legge til rette for konkurranse, samfunnsviktige investeringer, innovasjon og næringsutvikling.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal også forvalte funksjoner for postnummersystemet, for å sikre en effektiv distribusjon av leveringspliktige tjenester. Samtidig skal det hensyntas at postnummersystemet er en begrenset ressurs og at konkurransen i postmarkedet ikke svekkes. Nkom skal forvalte postnummersystemet effektivt.

Rapportering på fellesføringer i tildelingsbrevet

4.1 Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

Nkom sin interne drift ble sertifisert som Miljøfyrtårn i juni 2024. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning innen miljøledelse. Et gyldig sertifikat er et anerkjent bevis på at man oppfyller en rekke kriterier for målrettet og kontinuerlig arbeid innen klima, miljø og arbeidsmiljø. Som Miljøfyrtårn tar Nkom aktivt miljøansvar og bidrar til grønn omstilling, også i eget hus. I forbindelse med sertifiseringsprosessen gjennomførte Nkom en vesentlighetsanalyse. Nkoms viktigste påvirkning er å redusere og fjerne klima- og naturavtrykk fra den digitale infrastrukturen. Internt er våre vesentligste miljøpåvirkninger knyttet til reisevirksomhet, energiforbruk og innkjøp av varer og tjenester.

I 2022 inngikk Nkom partnerskap med Klimapartnere Agder. Klimapartnere er en arena for offentlig-privat nettverksbygging hvor medlemmene forplikter seg til å jobbe strukturert for en bærekraftig fremtid ved å bidra til grønn næringsutvikling og jobbe systematisk med miljøstyring. Medlemskapet ble starten på årlige føringer av klimaregnskap som satte søkelys på blant annet reisevirksomhet, energibruk og innkjøp. Nkoms klimaregnskap publiseres

årlig via Klimapartner sine nettsider og kan leses i sin helhet der1

4.2 Redusere konsulentbruken

Mange av Nkoms ansatte har spisskompetanse på sine fagfelt. For å løse enkelte oppdrag på en effektiv måte er det noen ganger hensiktsmessig å supplere oppgaveløsningen ved også å benytte konsulenter. Det gjelder spesielt i forbindelse med utvikling av systemløsninger, men også i noen grad når det gjelder problemstillinger relatert til ekom-faglige analyser og vurderinger. Det er tett samarbeid med Nkom og leverandøren for alle konsulentoppdrag. Spesielt konsulenttjenester som gjelder ekom-faglige analyser og utredning har alltid et element av å sikre kompetanseoverføring til egen organisasjon.

Samlede utgifter i kontogruppe 670-673 (kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester) er redusert med 1,8 mill. kr fra 2023 til 27,1 mill. kr i 2024. Årsaken til at det er om lag tilsvarende som i 2023 er at programmet for digital transformasjon i 2024 fortsatt pågikk for fullt. Regnskapsført beløp på 27,1 mill. kr i 2024 gjelder:

1 Nkoms klimaregnskap

Kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester Antall kroner i millioner

Program for digital transformasjon

SMP-analyse bredbåndsmarkedet og annet utredning av prisregulering

Organisasjonsutvikling og endringsledelse

Ekomportalen – videreutvikling IKT

Rekrutteringer

Diverse juridisk bistand

Labratorie-målinger, bistand jammetest o.l.

Annet 4,5

I konto 672 inngår konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering, kommunikasjon og informasjonsrådgiving og lignende. I 2024 er det regnskapsført 1,2 mill. kr:

Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering, kommunikasjon og informasjonsrådgivning o.l.: Antall kroner i millioner

Bistand rekrutteringsprosesser 0,8

Oversettelser 0,2

Kommunikasjonsarbeid, design og grafisk arbeid

Nkoms enhet og kommunikasjon og samfunnskontakt representerer et godt og kompetent fagmiljø som gjør at kjøp av konsulenttjenester til kommunikasjons- og informasjonsformål begrenses til et minimum.

5

3 Frekvensressurser,

nummerserier, domenenavn og

IP-adresser

Rapportering på oppdrag i supplerende tildelingsbrev

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal tilrettelegge for videre utbygging av mobilkommunikasjon, inkludert 5G, ved at aktørene kan ta bruk relevante frekvensressurser når de ønsker det. Nkom skal arbeide for at frekvenser, nummerserier, domenenavn og IPadresser forvaltes og tildeles med sikte på en mest mulig effektiv og bærekraftig utnyttelse av disse begrensede ressursene. Dette for å legge til rette for konkurranse, samfunnsviktige investeringer, innovasjon og næringsutvikling.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal også forvalte funksjoner for postnummersystemet, for å sikre en effektiv distribusjon av leveringspliktige tjenester. Samtidig skal det hensyntas at postnummersystemet er en begrenset ressurs og at konkurransen i postmarkedet ikke svekkes. Nkom skal forvalte postnummersystemet effektivt.

Nkom har i 2024 mottatt tre supplerende tildelingsbrev. Enkelte av oppdragene gitt i tilleggene gjelder presisering eller utdyping av oppdrag gitt i tildelingsbrevet. Nedenfor presenteres kun nye oppdrag.

5.1 Bistå med etterarbeid tilknyttet ny ekomlov (ST 2)

Nkom har bistått departementet i etterarbeidet tilknyttet ny ekomlov, og deltar i utredningsarbeidet. Arbeidet er pågående, og vil fortsette ut i 2025. Nkom har blant annet innhentet informasjon fra tilbydere om kostnader knyttet til tilretteleggingsplikten.

5.2 Bistå i arbeidet med Gigabit Infrastructure Act i Norge (ST 3)

Nkom har i 2024 fått i tilleggsoppdrag fra DFD om å bistå departementet med to ressurser med ca. 20 % arbeidsinnsats forbindelse med innføring av Gigabit Infrastructure Act (GIA) i norsk rett.

Arbeidet ble påbegynt i november 2024 gjennom koordineringsmøter mellom Nkom og DFD. Nkom vil primært jobbe med hvordan etatens etablert Single Information Point (SIP) løsning for ekom-infrastruktur, Ekomportalen, kan utvikles videre for å møte de krav GIA stiller til en slik løsning. Nkom vil fortsette å jobbe tett og koordinert med DFD 2025 for å støtte opp under innføringen av GIA i norsk lov.

Utvalgte volumtall

Tallene i tabellen nedenfor er ment å supplere resultatrapporteringen i rapporten.

Volumtall

Autorisasjonssaker for installasjon og vedlikehold av

Nye/endringer/oppsigelser av radioforhandlere og

Nye og endringer av tillatelser for personlig nødpeilesender

Nye tillatelser for radioutstyr luftfartøy

Fritak fra ekomtilbyders taushetsplikt

Antall tilsyns- og

Prioritet i mobilnett – nye virksomheter og abonnement

(E.164

– tildelinger (E.164 – nasjonal nummerplan)

Telefonnr. – tilbakeleveringer (E.164 – nasjonal nummerplan) – antall saker

Telefonnr. – tilbakeleveringer (E.164 – nasjonal nummerplan)

Telefonnr. – overdragelser (E.164 – nasjonal nummerplan) – antall saker

Telefonnr. – overdragelser (E.164 – nasjonal nummerplan) – antall nr.

5-sifrede nummer – tildelinger

radioamatører

Besøk på www.finnsenderen.no

Besøk på www.nettfart.no

Målinger på Nettfart-app

Besøk på www.nkom.no

Besøk på ekomstatistikken.nkom.no

1 Det høye antallet 2024 skyldes fornyelse av tillatelser som løp ut 31.12.2024.

2 Tilsynsomfanget er redusert noe 2023 på grunn av personal som er pensjonert, arbeidet med offshore-installasjoner og arbeidet med digital transformasjon Nkom.

3 Av hensyn til sikkerhetssituasjonen er deler av tjenesten tatt bort, og derfor er bruken redusert.

4 Ble høsten 2023 integrert nkom.no.

Internasjonalt samarbeid om bærekraftsmål

Nkoms samfunnsoppdrag faller hovedsakelig under bærekraftsmål nummer 9: Industri, innovasjon og infrastruktur. På strategisk nivå jobber Nkom også med bærekraftsmål 11, 12, 13 og 17. Bærekraftsmål 7, ren energi, er en vesentlig innsatsfaktor i ekom, samtidig som ekom er en betydelig forbruker av energi, og er derfor et bærekraftmål som innbyr til sektorsamarbeid. I tillegg er bærekraftsmål 3, 5 og 8 naturlige i vårt virke.

Noen av våre sentrale aktiviteter for 2024 er beskrevet i andre kapitler, blant annet kapittel 2.3 og 2.4 og 4.1. Ett av de viktigste tiltakene for å oppnå

bærekraft, er samarbeid. Nedenfor kan du lese mer om vårt internasjonale samarbeid med andre nasjonale myndigheter for elektronisk kommunikasjon i Europa.

Internasjonalt samarbeid for å nå målene BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications) er en sammenslutning av europeiske myndigheter for regulering og tilsyn av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester. Nkom deltar aktivt i BERECs arbeidsgruppe for bærekraft, BEREC Expert Working Group on Sustainability. Denne gruppen arbeider med å danne en felles forståelse

av den digitale sektorens klimafotavtrykk og hvilken rolle BEREC kan ta i dette arbeidet fremover. Det strategiske fokuset er å jobbe for bærekraftige og åpne digitale markeder. Arbeidsstrømmene i 2024 har vært knyttet til å utarbeide rapporter om deling av infrastruktur som brekkstang for miljømessig bærekraft i elektroniske nett og -tjenester, samt en rapport om å styrke sluttbrukere gjennom åpenhet omkring miljøpåvirkningen av digitale produkter og tjenester. I tillegg er det arrangert en workshop om telekomregulatørers rolle utvikling og implementering av bærekraftindikatorer i IKT-sektoren.

Gjennom arbeidet har det vist seg å være en mangel på harmoniserte indikatorer for å måle ekomsektorens klimaavtrykk. Å fastsette felles indikatorer er viktig for å kunne analysere, evaluere og motivere til endret adferd. Målet er å identifisere og prioritere indikatorer som kan bidra til å måle miljømessige effekter ekomsektoren, og deretter forstå hva som er driverne for disse indikatorene. Arbeidet med å fremme innsamlingen av bærekraftdata, samt bidra til fremtidige etiske retningslinjer (Code of Conduct) for elektroniske nettverk og -tjenester, fortsetter i 2025.

I 2024 har BEREC gjort en grundig undersøkelse av åpenhet rundt miljøpåvirkningen av digitale produkter (både varer og tjenester), samt myndiggjøring av sluttbrukere når det gjelder deres evne til å ta miljømessig bærekraftige beslutninger om digitale produkter. Resultatet er en rapport som ble publisert i juni 2024. Rapporten konkluderer med at miljøåpenhet er et viktig felt for innbyggerne i EU, samt at dette spiller en sentral rolle innen EU-regelverket for å oppnå grønne mål og for å fremme et bærekraftig digitalt landskap. Noen av hovedbudskapene i rapporten er følgende:

• Å tilby pålitelige, sammenlignbare og tydelige miljødata gjør det mulig for forbrukere å ta informerte valg om miljø i sine kjøpsbeslutninger og fremme de mest bærekraftige produktene i digitale markeder.

• Informasjon om miljøpåvirkning er nøkkelen til å øke bevisstheten om sluttbrukernes digitale tjenester og enheters miljøavtrykk.

• Telekomregulatorer har en rolle å spille for å støtte sluttbrukernes bevissthet om miljøavtrykket til IKT-produkter, i samarbeid med andre kompetente organer.

• Å knytte forbruker- og miljøorganisasjoner, samt det vitenskapelige samfunnet, tettere på utformingen og gjennomføringen av miljø- og forbrukerregulering synes å være avgjørende.

• Viktige skritt er tatt for miljøåpenhet og sluttbrukernes myndiggjøring under EUs grønne giv, men flere utfordringer ligger fortsatt foran oss.

Arbeidet som omhandler deling av infrastruktur og hvordan dette kan brukes til å støtte opp om miljømål, innenfor dagens rammer og ut fra en fremtidsrettet tilnærming, fortsetter i 2025. Rapporten som omhandler dette, skal etter planen publiseres i juni 2025.

Nkom deltok videre i arbeidsgruppen til The European Regulators Group for Postal Services (ERGP) som jobber med bærekraft. Arbeidet resulterte i en rapport om god praksis for miljømessig bærekraft i postsektoren. Det internasjonale arbeidet med bærekraft i postsektoren vil fortsette i 2025, og Nkom vil følge dette arbeidet, samtidig som myndigheten vil følge det arbeidet postoperatørene gjennomfører på egenhånd innen bærekraftsområdet. Her er de norske postoperatørene helt i verdensklasse og blir ofte brukt som «best practice» i internasjonale sammenhenger.

1 Rapport: Empowering end-users through environmental transparency on digital products

2 Rapport: ERGP Report on environmental sustainability in the postal sector

Ressursbruk og måloppnåelse

Nkoms totale utgiftsramme på kapittel 1543 for 2024 var på 690,1 mill. kroner. Beløpet inkluderer årets bevilgning på 475,5 mill. kroner og overføring av ubrukte bevilgninger fra 2023 på 173,8 mill. kroner. Overføring av ubrukt bevilgning fra 2023 gjelder post 01 med 10,8 mill. kroner, post 45 med 12,1 mill. kroner, post 70 med 130,4 mill. kroner og post 71 med 20,5 mill. kroner.

UTGIFTSRAMME

datasystemer, 7,8 mill. kr i forbindelse med reiseutgifter, og 26,8 mill. kr til andre driftsutgifter.

Driftsutgiftene er stor grad på samme nivå som i 2023. Samlede lønnsutgifter er 2,2 mill. kroner lavere på grunn av at økte refusjoner og at lønnsforhandlingene ble utsatt til 2025. Utgifter til å dekke sistnevnte ble bevilget i 2024 og utgjorde 4,5 mill. kroner. Digitaliseringsprogrammet har pågått også i 2024 og konsulentutgiftene utgiftsført på post 01 utgjør 16,1 mill. kroner. Reiseutgiftene er om lag 1,5 mill. kroner lavere enn i 2023. Enkelte posttilbydere ble i 2024 tilbakebetalt til sammen 3,3 mill. kroner på grunn av for mye innbetalt sektoravgift fra tidligere år.

Totalt

690,1 mill. kr.

DRIFTSUTGIFTER ETTER ART

Større anskaffelser og utstyr (post 45)

På kapittel 1543 er det regnskapsført 14,3 mill. kroner. Utgifter til digitaliseringsprogrammet utgjør 11,0 mill. kroner. Det resterende gjelder diverse utstyr som brukes til monitorering av frekvensbruk og noe kjøp av datautstyr.

Telesikkerhet og beredskap (post 70)

Det er utbetalt 207,3 mill. kr knyttet til ulike tilskuddsavtaler i 2024:

• 88,0 mill. kr til forsterket ekom

• 51,6 mill. kr til regionale forsterkningstiltak

• 24,1 mill. kr til mobilbasert befolkningsvarsling

• 22,1 mill. kr til totalforsvarsaktiviteter

• 17,5 mill. kr til ordinære beredskapsavtaler

• 4,0 mill. kr til oppgradering og sikring av sjøfiber og satellittforbindelser

Rapporteringen av årets aktiviteter og resultater viser at Nkom på en god måte bidrar til å innfri fastsatte hovedog delmål.

Post 01 – Driftsutgifter (271,6) 39%

Post 45 – SStørre utstyrsanskaffelser og vedlikehold (29,0) 4%

Post 70 – Tilskudd telesikkerhet og beredskap (368,4) 54%

Post 71 – Funksjonell internettilgang og telefontjeneste (21,1) 3%

Driftsutgifter (post 01)

På kapittel 1543 er det regnskapsført 264,1 mill. kr på post 01. Lønn og andre personalutgifter utgjør 169,9 mill. kr, noe som tilsvarer 65 % av driftsutgiftene. Det er regnskapsført 18,5 mill. kr til husleie og drift av bygninger, 27,1 mill. kr til kjøp av konsulenttjenester, 14,0 mill. kr til lisenser og leie av

Lønn og godtgjørelser (169,9) 65 %

Husleie og drift av bygninger (18,5) 7 %

Lisenser og leie av datasystemer (14) 5 %

Konsulenttjenester (27,1) 10 %

Reiser og diett (7,8) 3 % Øvrige driftsutgifter (26,8) 10 %

IV

Styring og kontroll i virksomheten

Nkom jobber systematisk med å beholde ansatte og rekruttere nyansatte til organisasjonen. Kompetanseutvikling er sentralt for alle avdelinger, og de ansattes kompetanse er Nkoms viktigste ressurs. Det teknologiske skiftet påvirker vårt arbeid, og stiller enda strengere krav til kompetanse.

Internkontroll

Nkoms arbeid med internkontroll og risikostyring tar utgangspunkt i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)s veiledere. Økonomiregelverkets krav til internkontroll ligger til grunn i utformingen av arbeidsprosessene i Nkom.

Nkom jobber for at internkontrollen skal gi rimelig sikkerhet for at driften er målrettet og effektiv, at rapporteringen både internt og eksternt er pålitelig, og at Nkom overholder lover og regler. Nkom har som mål å legge til rette for effektiv internkontroll for at tingene gjøres riktig første gang. Internkontrollen vil på denne måten bidra til å forebygge feil og negative hendelser og bidra til kvalitet, effektivitet og forutsigbarhet i leveransene.

Risikovurderinger

Nkom følger opp mål i tildelingsbrevet gjennom målstyring og har etablert en virksomhetsplan som fortløpende vurderer risiko for ikke å nå mål underveis. En slik vurdering bidrar til at vi identifiserer, vurderer, håndterer og kommuniserer forhold som kan påvirke måloppnåelse negativt. I tillegg skal vurderingen fungere som grunnlag for prioriteringer, og bidra til at vi jobber tverrfaglig og fungerer enhetlig.

Det gjøres en samlet vurdering og rapportering av risikobildet i forbindelse med tertialrapporteringene. Rapportene viser at vi har god kontroll på hvilke risikoer som kan hindre måloppnåelse, og behov for tiltak blir fortløpende satt i gang gjennom året. Nkoms økonomihåndbok beskriver rutiner innenfor økonomiforvaltningen.

Informasjonssikkerhet

Arbeidet med å gjennomføre oppdaterte risikovurderinger for systemer, tjenester og prosesser har hatt lavere fremdrift i forhold til plan på grunn av bemanningssituasjonen gjennom 2024. Nkom har forberedt bruk av nytt krisestøtteverktøy og tiltakskort, samt at prosedyrer for IT-beredskapsvakt, i forbindelse med interne IKT-hendelser, har blitt

lagt inn her. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever fortsatt økt årvåkenhet og Nkom har videreført beredskapsnivå Alfa fra det sivile beredskapssystemet.

Det har vært gjennomført målrettede informasjonsmøter rundt IKT-sikkerhet for utvalgte grupper. Hensikten har vært å følge opp intensjonen beskrevet i virksomhetsplanen fra 2023 med mer skreddersydd og tematisk relevant informasjon. Sikkerhetsleder reviderer internt styringssystem for forebyggende sikkerhet, samt tilhørende og understøttende dokumentasjon årlig og innen 1 kvartal årlig.

Redegjørelse av oppfølging av inntekter

Inntektsbevilgningen i tildelingsbrevet følges opp gjennom en utfaktureringsplan for året. Inntekter som gjelder årlige frekvensavgifter til statskassen, og ved tildeling av tillatelser, følges tett opp. Det er etablert gode rutiner for betalingsoppfølging.

Nkom krever inn frekvensavgifter tråd med fullmakt fra departementet. Auksjonsprovenyene innkreves i henhold til inngått betalingsavtale med de ulike aktørene. Det er ingen utestående beløp knyttet til utfakturert frekvensavgift eller auksjonsproveny pr 31.12.2024.

Personalmessige forhold

Det ble ansatt 23 nye medarbeidere i 2024, og ved slutten av året var det 167 ansatte.

Nkom hadde 2024 et samlet sykefravær på 5,9 prosent.

Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse

Nkom har siden 2020 hatt særlig fokus på å identifisere utfordringer knyttet til rekruttering fra målgruppene. Nkom deltok aktivt i inkluderingsdugnaden under forrige regjering og har videreutviklet dette gode arbeidet under sittende regjering.

I 2024 oppdaterte Nkom standardtekster i våre annonser som oppfordrer målgruppene til å søke på kunngjorte stillinger i Nkom. I utarbeidelsen av annonsetekster, gjennomfører ledelsen og HR jobbanalyser der man i størst mulig grad tar hensyn til målgruppene når man utarbeider både oppgaver og kvalifikasjonskrav. Det er i større grad lagt vekt på fleksible annonser der jobben kan tilpasses søkeren og ikke omvendt. Nkom har også gjort tilpasninger i rekrutteringsportalene for å sikre et bedre datagrunnlag, jf. utfordringene med at søkere i målgruppene underrapporterer nedsatt

funksjonsevne og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.

Det gode samarbeidet med lokale NAV-kontorer regionen videreførte Nkom i 2024. Dette samarbeidet har resultert i at Nkom, perioden 2020-2024, hvert år har hatt én eller flere jobbsøkere på praksisplass eller arbeidstrening via NAV. I 2024 hadde Nkom to personer på praksisplass og én person på lønnstilskudd via NAV.

Oversikten under viser ansettelser i Nkom ordnet etter malen for rapportering på fellesføringen.

ANSETTELSER OG MÅLGRUPPER

Totalt antall ansettelser

Ansettelser faste og midlertidige stillinger i målgruppene totalt

Faste ansettelser av personer målgruppene

Midlertidige administrative ansettelser av personer i målgruppene

Ansettelser stillinger som lyses ut som en del av traineeprogrammet staten

Ansettelse av personer i målgruppene i midlertidige stillinger med lønnstilskudd

Ansatte som går fra midlertidig til fast stiling på grunn av 3-årstregelen

Lærlinger målgruppene

Prosentoppnåelse

ORDNINGER SOM IKKE SKAL MEDREGNES I TALLENE

Beordringer

Praksisplasser eller arbeidstrening via NAV eller andre

*Gjennomsnitt for årene 2020 og 2021.

Nkoms arbeid med inkludering er godt forankret i virksomheten og igangsatte tiltak har hatt god effekt. Andelen ansatte fra målgruppene var i 2024 på hele 13 prosent. Det er den høyeste andelen av ansatte i målgruppene sett opp mot det totale antallet ansettelser i fireårsperioden 2020-2024. Nkom vil videreføre dette gode arbeidet også i 2025.

I 2024 hadde Nkom én lærling i IKT- faget som fortsetter med sitt opplæringsløp i 2025.

Kompetanse

I 2023 ble Nkom tildelt ressurser for å styrke sikkerhetsarbeidet innen kommunikasjonsvern, samt arbeid med utredninger og analyser. To stillinger ble lyst ut sent i 2023, og disse ble tilsatt tidlig i 2024. Samme året ble Nkom ytterligere tildelt ressurser til en stilling innen digital infrastruktur og datasentre. Det ble tilsatt ansatte for å ivareta dette arbeidet.

Nkom jobber systematisk med å beholde ansatte og rekruttere nyansatte til organisasjonen. Kompetanseutvikling er sentralt for alle avdelinger, og de ansattes kompetanse er Nkoms viktigste ressurs. Det teknologiske skiftet påvirker vårt arbeid, og stiller enda strengere krav til kompetanse. Mye av kompetanseutviklingen skjer gjennom det daglige arbeidet, blant annet ved deling av kunnskap og informasjon på tvers av våre avdelinger. Nkom har en proaktiv holdning når det gjelder å tilby mulighet for kurs, samt etter- og videreutdanning for ansatte, dersom behovet tilsier det. Kompetanseutvikling er også tema i medarbeidersamtalen, som skal tilrettelegge for utvikling og læring i samsvar med Nkoms strategi og måloppnåelse.

Digital transformasjon

I løpet av de siste årene har Nkom gjennomgått en betydelig digital transformasjon som har resultert i en fornyelse av både kompetanse og roller. Overgangen fra «on-premise»løsninger til skybaserte tjenester har ikke bare forbedret vår teknologiske infrastruktur, men også muliggjort mer fleksible og effektive arbeidsprosesser. Vi er i gang med implementering av et smidig saksbehandlingsverktøy som gir oss et solid fundament for å drive prosess- og tjenesteforbedring. Prosjektdeltakerne som har jobbet med dette har hatt en betydelig kompetanseøkning arbeidet, og har bidratt til at organisasjonen for øvrig har tatt et godt steg den digitale modenhets-trappen. Dette arbeidet fortsetter i 2025.

Videre har Nkom etablert et dedikert tjenesteutviklingsteam som fokuserer på å utvikle og forbedre våre tjenester kontinuerlig. Dette teamet spiller en sentral rolle, sammen med tverrfaglig datateam og enhet for analyse, i å drive innovasjon og sikre at vi utnytter de nyeste teknologiske fremskrittene, inkludert kunstig intelligens. Program for digital transformasjon vil i 2025 gå fra program til kontinuerlig forbedring, støttet av nevnte team. Gjennom disse tiltakene har vi ikke bare forbedret vår operasjonelle effektivitet, men også styrket vår evne til å levere høy kvalitet på tjenestene til våre brukere.

Prioritetsdiskusjon

Rekruttering av nye medarbeidere, og utvikling og dreining av eksisterende kompetanse, er et høyt prioritert virkemiddel for å innfri Nkoms samfunnsoppdrag og strategiske målsettinger. Som følge av strategiske føringer om hvilken kompetanse

Nkom har behov for i fremtiden, vurderes alle ledige stillinger opp mot det som er særlig relevant for Nkom.

Oppfølging av tillitsreformen

Nkom har som følge av tillitsreformen, og i flere år, jobbet mye med brukerretting av tjenester til samfunnet og brukere og tiltak som bidrar til en dynamisk og agil organisasjon med fokus på tidlig involvering og god dialog mellom ledelse og tillitsvalgte. Nkom har hatt et pågående arbeid med å definere det innholdsmessige i reformen sammen med ledergruppen og tillitsvalgte. Et hovedfokus har vært hva reformen betyr i det daglige utviklingsarbeidet, både internt og eksternt.

Nkom har siden 2022 gjennomført et omfattende program for digital transformasjon. Programmet har to hovedfokus: fornyelse av den digitale plattformen for Nkoms systemer og etablering av bedre digitale tjenester for både bransjen og privatpersoner. I 2024 hadde programmet et særlig fokus på å følge opp tillitsreformens målsettinger om bedre tjenester til innbyggerne, herunder målet

om å gi offentlige tjenester med bedre kvalitet og til rett tid.

I 2024 anskaffet vi et nytt saksbehandlingssystem som vil gjøre det enklere for brukerne å få tilgang til våre tjenester digitalt, følge sine saker og kommunisere med Nkom. Nkom har allerede lansert noen få tjenester på denne plattformen, og planlegger å rulle ut flere tjenester i løpet av første halvår 2025. Den nye løsningen gir også mulighet for å optimalisere alle Nkoms tjenester.

For å understøtte den nye løsningen, ble det i 2024 etablert en struktur for tjenesteutvikling basert på smidig metodikk. Når programorganiseringen går over i driftsorganisasjonen i 2025, vil denne strukturen effektivt støtte kontinuerlig fornyelse av våre tjenester. På den måten kan vi bruke ressursene våre til å gi bedre tjenester til brukerne. Den digitale kommunikasjonen vil også bidra til å redusere saksbehandlingstiden, ettersom flere saker vil bli behandlet helautomatisk.

I 2024 hadde Nkom også et særlig fokus på å følge opp tillitsreformens målsettinger om økt tillit innad i offentlig sektor, herunder målene om å øke tilliten mellom ansatte og ledelse og styrke medbestemmelsesinstituttet gjennom å øke involvering og medbestemmelse for ansattes organisasjoner.

Høsten 2024 ble det gjennomført en strategisamling mellom ledelsen og tillitsvalgte. Hovedtemaene var tillit og samarbeid, tydelige mål og milepæler. Hensikten med samlingen var å etablere et nytt ambisjonsnivå for disse kapabilitetene. Det ble blant annet besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal utvikle et nytt målbilde for SU-samarbeidet, gjennomføre årlig opplæring i hva partssamarbeid i staten innebærer, samt gjennomføre egne strategi- og temamøter som en del av det årlige partssamarbeidet.

Studenter i praksis

Nkom har en formell samarbeidsavtale med Universitetet i Agder (UiA), da knyttet til fakultet for Teknologi og Realfag og Handelshøyskolen (rettsvitenskap). I 2024 har vi hatt en student fra UiA (rettsvitenskap) på praksisplass. Erfaringene med å ha studenter i virksomheten har vært svært positive, og Nkom ønsker å videreføre dette arbeidet i 2025. I 2024 har vi tillegg hatt en student fra Universitetet i Oslo (UiO) som har samarbeidet med oss om utarbeidelsen av sin masteroppgave, og en videregående skole-elev på en 4-ukers praksisplass på IT.

Forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) Som andre statlige virksomheter sikter Nkom mot å jobbe «aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering». Nkoms lønnspolitikk legger til rette for like utviklings- og karrieremuligheter uavhengig av kjønn, krav til tilrettelegging eller livssituasjon.

Det ble høsten 2024 igangsatt en virksomhetsomfattende risikokartlegging hvor alle HMS- og ARP-relaterte faktorer inngår. Det ble i den forbindelse opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ledelsen og de ansatte (AMU, SU og HVO). Det vil i 2025 bli opprettet et årshjul slik at man sikrer løpende oppfølging, implementering og evaluering av identifiserte risikofaktorer og tiltak, i tillegg til at dette blir et fast punkt i Arbeidsmiljøutvalgets møter gjennom året.

For å sikre en mer helhetlig tilnærming, er ansvaret for oppfølgingen av HMS, Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og likestillings- og inkluderingsarbeidet i Nkom samlet i én stilling.

Kartlegging av kjønnsbalanse, lønn og ufrivillig deltid

KJØNNSBALANSE

Totalt

Direktør-

Seksjonssjefgruppen

Fagsjefgruppen

Øvrige saksbehandlere og andre

43 % 28

Ved utgangen av 2024 besto Nkoms ansatte av 37 prosent kvinner og 63 prosent menn. Nkom følger hovedavtalens bestemmelser om kvotering av underrepresenterte grupper i rekrutteringsprosessene. Likevel er det ofte en majoritet av mannlige søkere til tekniske stillinger. Innenfor faggrupper som jurister, økonomer og i mer administrative stillinger er kjønnsbalansen mer likefordelt. Antall ledere med personalansvar var 19. Av disse var seks kvinner. Andelen kvinner i ledelsen er dermed om lag 32 prosent. Ved utgangen av 2024 var det to ansatte i midlertidige stillinger.

Nkom har i lønnskartleggingen delt opp lønn i fastlønn og variable tillegg (overtid og vakttillegg). Nedenfor er benyttet gjennomsnittsbeløp per gruppe.

FASTLØNN

Nkom gjennomfører hvert år omfattende lønnsanalyser. I 2024 var det tilnærmet likelønn i alle stillingsgrupper, med unntak av «Direktørgruppen», der Direktør (mann) trekker opp snittet for menn. Lønnsforskjeller er et resultat av kompetanse, ansvar og erfaring. Nkom har felles kriterier for lønns-, utviklings- og karrieremuligheter uavhengig av kjønn, krav til tilrettelegging eller livssituasjon.

Variable tillegg

OVERTID

tabellen over vises utvalget alle ansatte som har generert

Nkom følger hovedtariffavtalenes bestemmelser om bruk av overtid. Ledelsen har gode rutiner for personaloppfølging og fordeling av oppgaver. Årsaken til gruppeforskjellene i de fleste ansattgruppene er kjønnsbalansen i Nkom som gjør at flere menn enn kvinner jobber overtid.

Totalt alle ansatte

Ledere med personalansvar

Fagsjefgruppen

Seniorpersonale

Øvrige saksbehandlere og andre

Kvinner Menn Totalt Kvinner % av menn

I Nkom er det ingen ansatte som jobber ufrivillig deltid. Nkom ser det som viktig å tilrettelegge for å kunne jobbe deltid dersom behovet for å ha en redusert stilling er til stede.

63 952 63 952 0 %

I tabellen over vises gjennomsnittlig opptjent vakttillegg pr ansatt (N = 29), fordelt på kjønn og stillingsgrupper.

Nkom har tre vaktordninger. Disse gjelder for hendelser i ekomnettene, logisk sikkerhet (EkomCert) og intern IT-drift. Totalt inngikk 29 ansatte i disse vaktordningene i 2024, fordelt på fem kvinner og 24 menn. Å være beredskapsvakt krever spesialkompetanse, og utføres av ansatte innenfor relevante fagområder uavhengig av kjønn. Vaktene fordeles etter de ansattes egne ønsker. Årsaken til gruppeforskjellene er den totale kjønnsbalansen i Nkom som gjør at flere menn enn kvinner deltar i vaktordningene.

LEGEMELDT SYKEFRAVÆR

Kvinner Menn Fravær prosent Fravær i prosent 10,3 % 1,7 %

Uttak av foreldrepermisjon basert på gjennomsnittlig antall uker fordeler seg med henholdsvis 19,9 uker for kvinner og 18,6 uker for menn. Uttak av foreldrepermisjon basert på andel dager av total er på henholdsvis 64,1 prosent for kvinner og 35,9 prosent for menn. Det legemeldte sykefraværet basert på andel dager av total er på henholdsvis 10,3 prosent for kvinner og 1,7 prosent for menn.

VVurdering av fremtidsutsikter

Det neste året, 2025, blir et år med enda større fokus på sikkerhet og beredskap.

Det har også ny regjering slått fast i regjeringserklæringen, for i løpet av 200 dager skal det legges frem en sikkerhetsplan for elektronisk kommunikasjon og nye tiltak, for å sikre den digitale infrastrukturen.

I fjor skrev vi at den nye normalen tilsier at vi må håndtere økt usikkerhet og at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa vil vedvare. Det stemte godt med oppsummeringen av fjoråret, og ingenting tyder på at situasjonen vil endres i 2025.

Det neste året, 2025, blir et år med enda større fokus på sikkerhet og beredskap. Det har også ny regjering slått fast regjeringserklæringen, for i løpet av 200 dager skal det legges frem en sikkerhetsplan for elektronisk kommunikasjon og nye tiltak, for å sikre den digitale infrastrukturen. Det er en viktig og tydelig bestilling Nkom er klar for å bidra inn i.

De siste årene har tydelig vist samfunnets avhengighet til vår felles digitale grunnmur. For å sikre at denne er robust og sikker, fortsetter arbeidet med regionale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser). I løpet av våren presenteres ny ROS-analyse for Innlandet og Buskerud, og analysen peker på hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre den digitale grunnmuren i regionen.

Sikkerhet er også viktig i ny ekomlov som trådte kraft 1. januar 2025. For første gang skal datasentre reguleres i Norge og forbrukerrettighetene innenfor elektronisk kommunikasjon styrkes. Nkom er klare for å ta fatt på de nye oppgavene Stortinget har gitt oss. Samtidig venter vi på avklaringen om hvem som skal ha markedsovervåkingsansvaret knyttet til forordningen for kunstig intelligens og forordningen for digitale tjenester. Og nettopp arbeidet med å legge til rette for trygg bruk av kunstig intelligens og internettbaserte plattformer, blir en viktig del av Nkoms oppdrag med å fortsatt sikre tillit til digitale tjenester.

Digital bærekraft blir også et viktig område det kommende året og vår nye analyse av fotavtrykket fra digital infrastruktur i Norge, er den andre rapporten en nasjonal ekommyndighet legger frem i verden.

Arbeidet er nybrottsarbeid og blir et viktig grunnlag for at sektoren skal kunne kutte utslipp.

Vi skal også lansere nye dekningstall etter at vi det siste året har arbeidet med å omstille dataarbeidet.

Nå er innsamlingstidspunktet for dekningsdata endret, og målet er å sikre helårstall som grunnlag for raskere internett fremover. Post og bredbånd blir også aktuelle saker. Postutvalgets rapport ble lagt frem på tampen av 2024 og skal følges opp for å sikre fremtidens posttjenester i Norge. Det samme skal arbeidet med bredbåndsmarkedene for å legge til rette for økt konkurranse og valgfrihet for forbrukere.

Nkom som virksomhet skal gjennom omstilling i året som kommer. Vi skal signere ny husleiekontrakt, ny virksomhetsstrategi skal utarbeides og ny ledergruppe skal settes sammen. Samtidig utvikler det faglige feltet seg med nye teknologier, samfunnsbehov og ytre påvirkning fra EU. Det gjør at vi får nye oppgaver inn i porteføljen. Dette er organisasjonsutvikling som er viktig for Nkom, men det er også viktig for at vi skal utvikle oss som en effektiv og solid myndighet som leder an i en sunn og viktig digital samfunnsutvikling.

Selv om verden er mer urolig enn på lenge, er vårt mål å bidra til å trygge Norge som et av verdens mest digitale land. Dette oppdraget tar vi på alvor og vi ser frem til å samarbeide med partnere og bransje det kommende året.

For alt tyder på at det blir behov for mer samarbeid, og ikke mindre, i 2025.

VÅR VISJON

Pådriver for sikker, effektiv og bærekraftig kommunikasjon for mennesker og samfunn

Samlet utgiftsramme utgjorde 690,1 mill. kroner i 2024.

Ledelseskommentar

årsregnskapet 2024

Formål

Nkom er underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Samferdselsdepartementet (SD) har fagansvaret for saker på postområdet. Nkoms hovedmål er å sikre et robust, likeverdig, rimelig og fremtidsrettet tilbud av posttjenester og elektronisk kommunikasjon i hele landet. Nkom er et ordinært statlig forvaltningsorgan som fører regnskap i henhold til kontantprinsippet, slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet (FIN), og krav hovedinstruks for Nkom. Regnskapet gir et dekkende bilde av Nkoms disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurdering av vesentlige forhold

Bevilgning i statsbudsjettet for 2024 utgjorde 475,5 mill. kr, noe som var en økning på 22,3 mill. kr fra opprinnelig 2023-bevilgning.

Sammen med enkelte budsjettendringer gjennom året, og overførte ubrukte bevilgninger fra 2023, utgjorde samlet utgiftsramme på Nkoms utgiftskapittel 690,1 mill. kroner.

Samlet utgiftsramme til drift var på 271,6 mill. kr. Regnskapsførte driftsutgifter er 264,1 mill. kr og mindreutgiften på 7,5 mill. kr er søkt overført til 2025. Driftsutgiftene er i stor grad på samme nivå som i 2023. Samlede lønnsutgifter er 2,2 mill. kroner lavere på grunn av noe høyere «turnover», økte refusjoner (syke- og foreldrepenger) og at lønnsforhandlingene

ble utsatt til 2025. Utgifter til å dekke sistnevnte ble bevilget i 2024 og utgjorde 4,5 mill. kroner.

Samlet utgiftsramme til større utstyrsanskaffelser og utstyr utgjorde 29,0 mill. kr i 2024. Arbeidet med digital transformasjon pågår fortsatt og 2024 er det regnskapsført 11,0 mill. kr på post 45 i forbindelse med arbeidet. Øvrige anskaffelser utgjorde 3,3 mill. kroner. Mindreutgiften på 14,7 mill. kr. er søkt overført til 2025.

Samlet utgiftsramme til telesikkerhet og beredskap utgjorde 368,4 mill. kr i 2024. Av dette ble 50 mill. kroner bevilget sent i desember. Det ble utbetalt 207,3 mill. kr til ulike tilskuddsavtaler. Mindreutgift på 160,1 mill. kroner er søkt overført til 2025.

Samlet utgiftsramme i 2024 på post 71 gjelder funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, og er på 21,1 mill. kroner. Før utbetalinger skjer må det fastsettes en forskrift for ordningen.

I tillegg til forannevnte fikk Nkom utgiftsbevilgninger til tre ulike tiltak på kap. 1541, post 22 på til sammen 2,7 mill. kroner. 1,4 mill. kroner er benyttet i 2024.

Nkom er omfattet av nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten. Det innebærer at merverdiavgift som er innenfor ordningen belastes felleskapittel 1633 i statsregnskapet. I 2024 har Nkom belastet kapittel 1633 med 19,1 mill. kroner.

Nkoms drifts- og investeringsutgifter, inklusive merverdiavgift, finansieres i all hovedsak av sektoravgifter, med et mindre innslag av gebyrer. Unntatt fra kravet om selvfinansiering er drift

av radiostøykontrollen og administrasjon av bredbåndstilskudd. Inntektsførte sektoravgifter og inntektsførte gebyrer er 266,2 mill. kroner, noe som er 12,7 mill. kroner lavere enn inntektsbevilgningen.

Nkom krever inn avgift etter avholdte frekvensauksjoner og i 2024 er det inntektsført 583,6 mill. kroner til statskassen. Inntekten gjelder 5G-auksjonen gjennomført i 2021. Ordningen med årlige frekvensavgifter administreres av Nkom og er inntektsført med 389,0 mill. kroner til statskassen.

Også ordningen med salg av femsifrede telefonnummer administreres av Nkom og er inntektsført med 18,1 mill. kroner til statskassen.

Mellomværende med staten utgjør nettosummen av fordringer og gjeld. Ved utgangen av året er beløpet 13,0 mill. kroner.

Tilleggsopplysninger Riksrevisjonen er ekstern revisor. Revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2025. Beretningen publiseres innen 1. mai eller så snart den foreligger etter dette.

Lillesand, 14. mars 2025

John-Eivind Velure

Direktør Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Prinsippnote

Årsregnskap for Nkom er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2024 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

a) Regnskapet følger kalenderåret.

b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret.

c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.

d) Utgifter og inntekter er ført regnskapet med brutto beløp.

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner.

Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank, i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapportering

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i

bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer note B til bevilgningsoppstillingen. Nkom har ikke mottatt eller avgitt belastningsfullmakter i 2024.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.

Regnskapstall i bevilgnings- og artskontorapportering med noter viser regnskapstall rapportert til statsregnskapet. I tillegg viser noten til artskontorapporteringen Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen bokførte tall fra virksomhetens

kontospesifikasjon i kolonnen Spesifisering av bokført avregning med statskassen. Noten viser forskjellen mellom beløp virksomheten har bokført på eiendelsog gjeldskontoer i virksomhetens kontospesifikasjon (herunder saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp virksomheten har rapportert som fordringer og gjeld til statsregnskapet og som inngår i mellomværendet med statskassen.

Virksomheten har innrettet bokføringen slik at den følger kravene i bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette innebærer at alle opplysninger om transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er nødvendige for å utarbeide pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 4.4.3, er bokført. Bestemmelsene krever blant annet utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at salgs- og kjøpstransaksjoner bokføres i kontospesifikasjonen på et tidligere tidspunkt enn de rapporteres til statsregnskapet, og innebærer kundefordringer og leverandørgjeld kontospesifikasjonen.

1543

01 Nettoordningen statlig betalt mva

Inntektskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note

4543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

5579 Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser mv

5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

Kapittel og post Stikkord Merutgift(-)/ mindreutgift

Merutgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastningsfullmakter Merinntekter/ mindreinntekter(-) iht. merinntektsfullmakt

* Kolonnen viser lønnskompensasjon på den enkelte budsjettpost for lønnsoppgjørene 2024 slik foreslått departementenes omgrupperingsproposisjoner og slik disse fremgår av vedlegg 4 Prop. 36 S (2024-2025) Nysaldering av statsbudsjettet 2024. Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon.

** Maksimalt beløp som kan overføres er lønnskompensasjon pluss 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24, fratrukket lønnskompensasjon, eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet "kan overføres". For poster uten stikkordet "kan overføres", beregnes maksimalt overførbart beløp slik: (Årets bevilgning - lønnskompensasjon)*5% + lønnskompensasjon. Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger og lønnskompensasjon. Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger.

*** Mulig overførbart beløp er "Sum grunnlag for overføring", men maksimalt "Maks. overførbart beløp", og minimum "Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2024". Se årlig rundskriv R-2/2025 for mer detaljert informasjon om mulig overførbart beløp.

Forklaring til bruk av budsjettfullmakter

Mulig overførbare beløp Ubrukte bevilgninger på kapittel 1543, post 01, 45 og 71 er søkt overført til neste budsjettår, i tråd med tabellen over.

Fullmakt til å fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling av avgift til statskassen for bruk av frekvenser og tillatelse til bruk av 5-sifret nummer

Nkom har utfakturert og innkrevd betaling av avgift til statskassen i samsvar med fullmakt. Det er redegjort for innbetalte frekvensavgifter i note 6.

Fullmakt til å innhente inntekter ved tildeling av tillatelser

Nkom har utfakturert og innkrevd betaling til statskassen i samsvar med fullmakt, se note 9 for nærmere redegjørelse.

Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret

Nkom benytter seg av denne fullmakten på de vilkår som fremgår tildelingsbrevet.

Tildelinger på andre budsjettkapitler

I tildelingsbrevet og i supplerende tildelingsbrev nr. 4 er Nkom tildelt til sammen 2,7 mill. kroner på kapittel 1541, post 22. Tildelingen er delvis benyttet.

Se note 10 for ytterligere forklaring.

OPPSTILLING AV ARTSKONTORAPPORTERINGEN 31.12.2024

Driftsinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger

Innbetalinger

Driftsutgifter rapportert til

Netto

Investerings- og finansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet

Investerings- og finansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet

Netto

Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten*

Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten*

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler **

Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt)

Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt)

Nettoføringsordning for merverdiavgift (ref. kap. 1633, utgift)

Netto rapporterte utgifter på felleskapitler

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

fra sektoravgifter og gebyrer

Nkom krever inn sektoravgifter og gebyrer i samsvar med Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Spesifikasjonen nedenfor viser fordelingen iht, forskriftens § 2: Innbetalinger fra sektoravgifter og gebyrer

og domenenavn

§ 2, nr. 2)

§ 2, nr. 3)

Tilbydere av posttjenester, § 2, nr. 4)

NOTE 2 - UTBETALINGER TIL LØNN

og andre refusjoner (-)

Utgifter til digitaliseringsprogrammet utgjør 11,0 mill. kroner. Det resterende gjelder diverse utstyr som brukes til monitorering av frekvensbruk og noe kjøp av datautstyr.

Det er også regnskapsført 0,8 mill. kroner på kapittel 1541, post 22 som gjelder sikkerhetstiltak på norsk sokkel. Dette er redegjort for i note

NOTE 3 - ANDRE UTBETALINGER TIL DRIFT

Vedlikehold egne bygg og anlegg

Vedlikehold

Andre utgifter til drift av eiendom og lokaler

Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv.

Kjøp

Kjøp

Kjøp av konsulenttjenester ifm sikkerhetstiltak norsk sokkel (kap. 541 post 22)

Inntekter fra gjennomførte auksjoner, jf. note

Valutagevinst

NOTE 7 - TILSKUDDSFORVALTNING OG ANDRE OVERFØRINGER FRA STATEN

Utbetaling av tilskudd gjelder:

* 88,0 mill. kroner til forsterket ekom

* 51,6 mill. kroner til regionale forsterkningstiltak

* 24,1 mill. kroner til mobilbasert befolkningsvarsling

* 22,1 mill. kroner til totalforsvarsaktiviteter

* 17,5 mill. kroner til ordinære beredskapsavtaler

* 4,0 mill. kroner til oppgradering og sikring av sjøfiber og satellittforbindelser

Kortsiktig gjeld

Spesifisering

NOTE 9 - AUKSJONSINNTEKTER TIL STATSKASSEN AUKSJON GJENNOMFØRT I 2021: 2,6 GHZ/3,6 GHZ BÅNDET (5G-AUKSJONEN)

Virksomhet Auksjonspris etter rabatt

NOTE 10 - TILDELINGER PÅ PÅ ANDRE BUDSJETTKAPITLER

541, post 22

I tildelingsbrevet og i supplerende tildelingsbrev nr. 4 er Nkom tildelt til sammen 2,7 mill. kroner på kapittel 1541, post 22.

Tildelingen i tildelingsbrevet gjelder en rest av tiltak for økt sikkerhet og beredskap for ekom-infrastruktur på norsk sokkel (0,8 mill. kroner). Videre gjelder det å foreta utredninger som tester nasjonal gjesting som beredskapstiltak (0,4 mill. kroner).

I supplerende tildelingsbrev nr. 4 2024, ble det tildelt 1,5 mill. kroner til å analysere hvordan digital infrastruktur påvirker klima og natur.

Førstnevnte er gjennomført og regnskapsført tråd med tildelingen. Den andre er avsluttet med et regnskapsført beløp som er 33 000 kroner under tildelingen.

Arbeidet med sistnevnte er i full gang. Regnskapet for 2024 viser at vi foreløpig har utgiftsført 281 000 kroner. Det resterende beløpet på 1 219 000 kroner er tildelt på budsjettkapittel 1541, post 22 tildelingsbrevet for 2025.

Postadresse:

Tlf: 22 82 46 00 nkom.no